Bergens Tidende

– Så lenge det er nok luft i meg, skal vi spille sammen

abonnent

– Byen er for mykje drama, for mange køar og for mykje bompengar

abonnent

– Det er gøy å lære noe nytt

abonnent

– Jeg merker at hun er sta, men det er jeg også

abonnent

– Vi er blitt bestevenner

abonnent

– Jeg ble pladask forelsket

abonnent

Folk i vest: – Jeg fikk hybel på selveste Stadion

abonnent

– Jeg har hatt mitt å slite med, men alt har snudd seg til det beste

abonnent

– Jeg vil gå så langt som å kalle det terapi

abonnent

– Det er mer enn ett år siden vi var i sentrum

abonnent

– Jeg skal jobbe hardt for å bli sykepleier til slutt

abonnent

– Kanskje de sier noen pene ord om oss i morgen

abonnent

– Vi klarer nesten ikke å vente til vi er sammen igjen

– Kledd i dette kan eg kjenne krafta og samhaldet som ligg i historia vår

– Jeg har et annet syn på penger enn det som er vanlig her i landet

– Nå tar jeg en prøveoppsetting her i Nygårdsparken for å se at alt fungerer. I morgen er det alvor.

– Sist vi var ute i regnet, måtte jeg ha varmepose på halsen da jeg kom hjem

– Det vil ta flere år før vi kan høste noe særlig

– Den største forskjellen blir at mamma og pappa skal sove med ringer, tror jeg

– Det var som om det gikk elektrisitet gjennom meg. Heldigvis var det en ledig stol ved siden av ham.

– Me var berre to jenter i klassen i Knarvik. Begge har gått vidare.

– Det var skumlere enn jeg hadde trodd. Nå er jeg stiv og støl, har mistet den ene hansken, men er veldig stolt.

– Gjennom brevene ble vi kjent med hverandre. Vi hadde felles skjebne.

– Håpet er at sønnen min også skal bli glad i denne stilen, og arve mange av mine klær

– Frelsesarmeen og gatelaget til Sportsklubben Brann er mine to bautasteiner. Det var de som fikk meg ut av rusen.

– Etter at Alto kom til oss i desember, har han vekket meg to ganger hver natt

– Håpet er å fortsette til jeg blir 70. Jeg har sagt til kollegaene mine at de må si fra om de hører noe som skurrer.

– Dei skal få sjå at morfar er ein kløppar på ski

– Det er mørkt og kaldt her. Men varmen jeg blir møtt med, er som solskinn.

– Jeg trener hver dag for å bli sterkere. Når jeg kjører til skolen, vil hele klassen prøve bilen.

– Korona har ikke skremt meg. Jeg jobbet topphemmelig under krigen. Der ble vi herdet.

– Bilen er et smykke, en toppmodell med soltak og skinnseter

– Det er helt utrolig at jeg skulle ende opp med å bli malt på veggen

– Pappa og jeg kjøpte hatter sammen i en spesialbutikk i Tyskland. Min var dyr.

– Det er første gang vi kler oss likt. Det føles godt å vise for alle at vi hører sammen.

– De nye bussene er egentlig 18 meter lange, rullende datamaskiner

– Nå har vi hatt karantene fordi det var en som hadde korona både i min og Kristian sin klasse

– Så lenge jeg kan huske, har jeg hatt lyst til å skille meg ut. Men jeg turte aldri.

– Drømmen om motorsykkel har lært meg at det er viktig å sette seg mål i livet

– I pausen kom eg i snakk med ei dame frå Moskva. Det viste seg å vera mitt store lykketreff.

– Jeg var helt sikker på at hun ville ha meg, så jeg var ikke så nervøs

– Ein må vera litt fornuftig og ikkje berre tenkja på at ein skal vera fin

– Det å kjøpe brukt har vært en viktig del av livet mitt siden jeg var liten jente

– Fire år med å holde orden i byen vår har endret livet mitt

– Jeg har gledet meg lenger enn jeg hadde trodd

– Da jeg kom hit som flyktning, ble jeg spurt hva jeg drømte om å gjøre. Svaret var lett.

– Jeg gleder meg medium til å begynne på ny skole, for jeg kjenner ingen der

– Denne sommeren har jeg fått til noe jeg aldri trodde var mulig

abonnent

– Nå skal jeg overraske en venninne med å henge en bukett på døren hennes

– I bilen heim smilte eg heile vegen. Eg hadde ei sterk kjensle av at frå no blir det eg og Hildur.