07:19:37Nyheterdirekte

Festet innlegg
Stopper ikke «Norges rareste kommune»
13. juni kl 22:44av Kjetil Gillesvik

Mandag sa over 60 prosent av innbyggerne i Vågsøy nei til å bli en del av Kinn kommune. I dag har et flertall i Vågsøy Høyre, som er på vippen i denne saken, bestemt seg for å ikke lytte til rådet.


- Det var under tvil at vi sa ja til å arrangere en folkeavstemning. Når valgdeltakelsen bare ble 56 prosent, så er vårt råd at vi ikke stopper prosessen med å etablere Kinn kommune, sier Morten Andreas Hagen, gruppeleder for Høyre i Vågsøy.


Vågsøy Høyre er dypt splittet i saken. På kommunestyremøte torsdag vil fem av deres representanter stemme mot reversering, mens tre vil stemme for. Det betyr at det ikke er flertall for å be Stortinget om å oppheve sammenslåingen av Vågsøy og Flora. Arbeiderpartiet og Venstre er nemlig også mot reversering.


- Hvorfor arrangere folkeavstemning hvis dere ikke har tenkt å lytte til rådet dere får?


- I Høyre har dette vært en vanskelig sak. Men det innbyggerinitiativet som ønsket en folkeavstemning, var så stort at vi ikke kunne overse det. Derfor er vi overrasket over den lave valgdeltakelsen, sier Hagen.


- Hvor stort måtte oppslutningen og valgdeltakelsen vært for at dere skulle lyttet til folket?


- Vi har ikke diskutert noe tall, men bare litt over 50 prosent synes vi er for lavt.


DE FOLKEVALGTE Høyre-politiker Morten A. Hagen, helt til høyre i bildet, trosset folket og stemmer nei til reversering av Kinn.
DE FOLKEVALGTE Høyre-politiker Morten A. Hagen, helt til høyre i bildet, trosset folket og stemmer nei til reversering av Kinn.
FOTO: Fred Ivar Klemetsen

Siste innlegg
Har du tips eller spørsmål om dette emnet? Vi vil gjerne høre fra deg!
Send melding
  • av Trygve Opheim
    19. januar17:01

    Demonstrerte for kvinners rettigheter i Bergen


    KVINNEKAMP: Hovedtemaet for marsjen var "Kvinnekroppen under angrep".
    KVINNEKAMP: Hovedtemaet for marsjen var "Kvinnekroppen under angrep".
    FOTO: Fred Ivar Utsi Klemetsen

    Rundt 100 mennesker trosset regn og slaps og samlet seg på Festplassen for å delta på Women's March Bergen 2019.


    Hovedtemaet for demonstrasjonen var "Kvinnekroppen under angrep".


    Arrangørene skriver at #metoo, innsettelsen av den amerikanske høyesterettsdommeren Brett Kavanaugh og debatten om endringer i abortloven gir grunn til å marsjere. 


    Blant appellantene var Tonje Eide fra Skeiv Ungdom Hordaland.


    Hun ønsker å styrke rettighetene for utradisjonelle familieformer.


    – I 2018 fikk TV-serier som Skam og Jævla homo satt søkelyset på dette. En annen sak er at stadig flere blir forfulgt for legningen sin i andre land, og at man fremdeles ser kjønnsrelatert diskriminering og vold her i Norge, sier Eide.


    Ingrid Beltramba var blant demonstrantene som trosset uværet lørdag.


    For henne er det viktig å kjempe for kjønnsminoriteter i utviklingsland.


    – Det er flere møtepunkter mellom kjønnsdiskriminering og miljø. Det er ofte at kjønnsminoriteter ikke får ta del i utviklingen, og at kvinner rammes av diskriminering i større grad enn menn.


    Hun ser mørkt på utviklingen internasjonalt. 


    – Det ser ut som det går feil vei. Antallet familierelaterte drap på kvinner går opp, og det er også en svært skjev kjønnsfordeling på partnerdrap, legger hun til.


    DEMONSTRERTE: Rundt 100 mennesker demonstrerte for kvinners rettigheter på Festplassen.
    DEMONSTRERTE: Rundt 100 mennesker demonstrerte for kvinners rettigheter på Festplassen.
    FOTO: Fred Ivar Utsi Klemetsen

  • av Adalheidur Oldeide
    19. januar00:33

    Oljelekkasje i Damsgårdsveien


    Brannvesenet har rykket ut til en større hydrolikklekkasje i flere fabrikklokaler i Damsgårdsveien. 


    Brannvesenet opplyser at oljen går ned i en fabrikkhall som skal være tom.


    – Det er ingen fare for brann, men vi vil sikre oss at det ikke går olje i sluker eller i sjøen. Slik det ser ut nå greier vi å stoppe det, sier Sigbjørn Villanger ved 110-sentralen.


  • av Atle Andersson
    18. januar11:44

    Her er klimamålene


    Den nye fireparti-regjeringen varsler utslippskutt på 45 prosent innen 2030. Målet gjelder for utslipp i såkalt ikke-kvotepliktig sektor, der transportsektoren er en av hovedkildene.  Regjeringen har som målsetting at reduksjonen skal skje gjennom tiltak her i landet, men kan ikke garantere at den når dette målet.


    "Om strengt nødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverk benyttes", heter det i Granavolden-erklæringen.


    Her er noen av de andre klimamålene i erklæringen:



    • Gjøre Norge til et lavutslippssamfunn i 2050, der klimagassutslippene reduseres med 90-95 prosent.

    • Halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030 sammenlignet med 2005.

    • Gjennomføre en forpliktende opptrappingsplan for CO2-avgiften frem mot 2025, med start i 2020.

    • Legge en plan for å nå målet om fossilfri kollektivtrafikk innen 2025.

    • Utvide og videreutvikle rapporteringen om hvordan statsbudsjettet påvirker klimagassutslippene i hver enkelt sektor i tråd med klimaloven.


Vis flere

Siste nytt fra BT