06:49:48Nyheterdirekte

Festet innlegg
105 millioner til Sentralbadet scenekunsthus
13. juni kl 12:08av Pål Andreas Mæland

SKAL FYLLES: Slik så Sentralbadet ut under oppsettingen av opera i fjor. Nå vil kommune og fylke bygge om det gamle bassenget til scenekunsthus.
SKAL FYLLES: Slik så Sentralbadet ut under oppsettingen av opera i fjor. Nå vil kommune og fylke bygge om det gamle bassenget til scenekunsthus.
FOTO: RUNE SÆVIG

Fylkestinget vedtok onsdag å bevilge 105 millioner kroner til Sentralbadet scenekunsthus.


Pengene skal bidra til ombyggingen av det gamle bassenget til et scenekunsthus for dansekompaniet Carte Blanche og BIT Teatergarasjen.


Vedtaket sørger for at de fem millionene som er satt av til Carte Blanche i 2018, går til sentralbadprosjektet. Så gir fylket tilsagn om ytterligere 100 millioner kroner de neste 20 årene. 


Ombyggingen er kostnadsberegnet til 700 millioner kroner.


- Noen har kritisert oss for at vi bidrar med for lite. Jeg vil snu på det, og takke Bergen kommune for at de tar på seg et hovedansvar. Samtidig er det ingen liten sum vi bidrar med. Fylket har en eierandel på 15 prosent, det blir rundt 105 millioner, sa Kjell Håland (Ap).


Flere etterlyste større bidrag fra staten, siden Carte Blanche er et nasjonalt dansekompani.


- Det har ikke vært noe carte blanche for dette i Frp. Det er en vanskelig sak, men vi ønsker å være med å ta et ansvar, sa Gunnar Bakke (Frp).


Siste innlegg
Har du tips eller spørsmål om dette emnet? Vi vil gjerne høre fra deg!
Send melding
  • av Trygve Opheim
    19. januar17:01

    Demonstrerte for kvinners rettigheter i Bergen


    KVINNEKAMP: Hovedtemaet for marsjen var "Kvinnekroppen under angrep".
    KVINNEKAMP: Hovedtemaet for marsjen var "Kvinnekroppen under angrep".
    FOTO: Fred Ivar Utsi Klemetsen

    Rundt 100 mennesker trosset regn og slaps og samlet seg på Festplassen for å delta på Women's March Bergen 2019.


    Hovedtemaet for demonstrasjonen var "Kvinnekroppen under angrep".


    Arrangørene skriver at #metoo, innsettelsen av den amerikanske høyesterettsdommeren Brett Kavanaugh og debatten om endringer i abortloven gir grunn til å marsjere. 


    Blant appellantene var Tonje Eide fra Skeiv Ungdom Hordaland.


    Hun ønsker å styrke rettighetene for utradisjonelle familieformer.


    – I 2018 fikk TV-serier som Skam og Jævla homo satt søkelyset på dette. En annen sak er at stadig flere blir forfulgt for legningen sin i andre land, og at man fremdeles ser kjønnsrelatert diskriminering og vold her i Norge, sier Eide.


    Ingrid Beltramba var blant demonstrantene som trosset uværet lørdag.


    For henne er det viktig å kjempe for kjønnsminoriteter i utviklingsland.


    – Det er flere møtepunkter mellom kjønnsdiskriminering og miljø. Det er ofte at kjønnsminoriteter ikke får ta del i utviklingen, og at kvinner rammes av diskriminering i større grad enn menn.


    Hun ser mørkt på utviklingen internasjonalt. 


    – Det ser ut som det går feil vei. Antallet familierelaterte drap på kvinner går opp, og det er også en svært skjev kjønnsfordeling på partnerdrap, legger hun til.


    DEMONSTRERTE: Rundt 100 mennesker demonstrerte for kvinners rettigheter på Festplassen.
    DEMONSTRERTE: Rundt 100 mennesker demonstrerte for kvinners rettigheter på Festplassen.
    FOTO: Fred Ivar Utsi Klemetsen

  • av Adalheidur Oldeide
    19. januar00:33

    Oljelekkasje i Damsgårdsveien


    Brannvesenet har rykket ut til en større hydrolikklekkasje i flere fabrikklokaler i Damsgårdsveien. 


    Brannvesenet opplyser at oljen går ned i en fabrikkhall som skal være tom.


    – Det er ingen fare for brann, men vi vil sikre oss at det ikke går olje i sluker eller i sjøen. Slik det ser ut nå greier vi å stoppe det, sier Sigbjørn Villanger ved 110-sentralen.


  • av Atle Andersson
    18. januar11:44

    Her er klimamålene


    Den nye fireparti-regjeringen varsler utslippskutt på 45 prosent innen 2030. Målet gjelder for utslipp i såkalt ikke-kvotepliktig sektor, der transportsektoren er en av hovedkildene.  Regjeringen har som målsetting at reduksjonen skal skje gjennom tiltak her i landet, men kan ikke garantere at den når dette målet.


    "Om strengt nødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverk benyttes", heter det i Granavolden-erklæringen.


    Her er noen av de andre klimamålene i erklæringen:



    • Gjøre Norge til et lavutslippssamfunn i 2050, der klimagassutslippene reduseres med 90-95 prosent.

    • Halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030 sammenlignet med 2005.

    • Gjennomføre en forpliktende opptrappingsplan for CO2-avgiften frem mot 2025, med start i 2020.

    • Legge en plan for å nå målet om fossilfri kollektivtrafikk innen 2025.

    • Utvide og videreutvikle rapporteringen om hvordan statsbudsjettet påvirker klimagassutslippene i hver enkelt sektor i tråd med klimaloven.


Vis flere

Siste nytt fra BT