Mobbet av Spotify

Lovet å finne sanger med en rytme som matchet tempoet jeg løp i.

LØPEMUSIKK: Da Magnus Wikan forsøkte Spotify sin nye treningsfunksjon, følte han seg mobbet. NTB scanpix

Magnus Wikan

Det er to problemer med trening: At det er kjedelig og nødvendig. For at man ikke skal forfalle fysisk, blir man altså tvunget til å gjøre noe som er skikkelig kjipt. Og stadig oftere jo eldre man blir.

Av eksperter på treningsmotivasjon, som alle har til felles at de allerede har treningsmotivasjon, blir man rådet til å drive med en fysisk aktivitet man synes er gøy. Ettersom jeg synes de færreste treningsformer kan plasseres i den kategorien, har jeg måttet finne andre måter å gjøre treningen mindre kjedelig på.

Løsningen har vært musikk.

Derfor var gleden stor da jeg oppdaget at Spotify hadde lansert en ny funksjon for trening. Ved hjelp av den altomfattende overvåkingen de gjør av meg, lovet de å finne sanger jeg likte med en rytme som matchet tempoet jeg løp i. Det skulle bli fanget opp av en skritteller.

Ganske kult, hæ? Nei.

Første låt: Drømmepop med lange synthsekvenser og en søvndyssende takt. Fin låt, bevares, men en fornærmelse mot det heseblesende tempoet jeg følte jeg hadde.

Jeg satte opp farten før andre låt: Psykedelisk rock med enda lengre og repeterende synthpartier. Åpenbart komponert av dopede musikere, men ikke på prestasjonsfremmende stoffer. Tvert imot.

I et håp om å få motiverende musikk i øret la jeg inn en sluttspurt før tredje låt: Noe jazzinspirerte greier ...

Nok var nok! Jeg kunne ikke finne meg i at Spotify mobbet meg lenger. Jeg dro proppene ut av øret og gikk hjem.

Nå hører jeg bare på Honningbarna når jeg trener. De får meg til å føle at jeg løper styggfort.