Drilldilla

For første gang i livet er jeg eier av en drill.

Ørjan Deisz (arkiv)

Det sier sikkert mye om egenskapene som handyman i heimen, og interessen for å være en, men sånn har det nå vært: Aldri har jeg tenkt at jeg trenger en drill.

Så mangelfulle kan tanker være!

Etter det spontane kjøpet har drillen vært fremme så å si daglig. Som oftest fordi det er latterlig gøy, mer enn nødvendig.

Les også

«Når livet buttar mot, kjøper mannen seg ny tommestokk»

En planke løs på altanen? Her må det skrus ekstra grundig, ikke med en skrue for lite (= ekstra drilling).

Det er ikke et dørhåndtak som har gått fri en oppstramming. Slik det kjennes nå må jeg bruke drillen for å skru dem til på ukentlig basis.

Selv Ikea-flatpakker kan nå gyves løs på med munterhet. Kanskje ...

Drillen kan egentlig bare ligge fremme, på lik linje med mobilen eller fjernkontrollen. Den er stygg (oransje), men ligger godt i hånden og lager fin lyd. En favorittdings, helt uventet.

Muligens bør jeg nå tenke på om andre verktøy er like kjekke. For alt jeg vet kan det hende jeg trenger sirkelsag.