Satser alt – på taket

Den dårlige samvittigheten har nådd nye høyder.

Adrian B. Søgnen / Bergens Tidende

Klokken er halv ti og solen skinner utenfor de store glassvinduene på Media City Bergen. Jeg går inn på kjøkkenet midt i bygget for å hente meg en kopp kaffe.

Men så, i det jeg har satt meg igjen og tar dagens første kaffeslurk, dukker de opp igjen. En etter en entrer de «scenen» foran MCBs ansatte. Og jeg sitter som tilskuer på første rad!

Hopp og sprett, opp og ned. Sit-ups, pushups. Flere varianter, flere runder. Instruktøren viser øvelse etter øvelse, og deltakerne jobber hardt. De er svette, smilende og spreke, der de ligger på taket av Sats Elixia og nyter solen.

De kunne ikke hatt en bedre start på dagen etter min mening. Jeg kunne ikke hatt en verre.

Følelsen av å se på noen som trener gir meg altså så dårlig samvittighet. Jeg vet jeg burde, men jeg kan ikke. Det er så irriterende, frustrerende og det motsatte av inspirerende.

Etter om lag en time er showet over. Min dårlige samvittighet derimot, varer dagen ut.