Hvis det finnes et liv etter døden, feirer de nok dagen i dag.

De to brødrene var ulike som to dråper rom og cola. Likevel var de på et vis uatskillelige.

Christian.lepsoe@bt.no

Den eldste drømte om en lillebror i 17 år før yngstemann ble født. Han flyttet aldri fra barndomshjemmet, så aldersforskjellen til tross vokste de opp sammen.

Da den yngste flyttet ut, var det til et hus rett over gaten. Dermed forble de nære naboer hele livet.

DE TOK samme økonomiske utdannelse, men den eldste viet sitt liv til kirke og kultur. Han levde nøysommelig, en pakke fiskefingre kunne være middag hele uken. Den yngste var hans rake motsetning. Han gasset seg med god mat og vin, og inviterte ofte storebror på besøk.

Eldstemann valgte nemlig å leve alene. Han fikk ikke egne barn, men var en høyt verdsatt onkel.

Sammen markerte de store og små begivenheter så ofte de kunne. De feiret bursdagene til sine for lengst avdøde foreldre. Da eldstemann hadde pusset opp gjestetoalettet, ble det innviet med champagne. Og hver gang hytten hadde rund dag, var det jubileumsfest med mer champagne.

NÅ ER BÅDE min far og min onkel borte.

De døde med 14 års mellomrom, men på samme dato: 5. november. Og de ligger selvfølgelig side om side på gravplassen.

Hvis det finnes noe liv på den andre siden, er jeg sikker på at de feirer dagen i dag. For dem ble jo dødsdagen samtidig den dagen de ble gjenforent.