– Jeg måtte ta høye steg og bøye hodet opp og ned for hvert eneste skritt jeg tok

Publisert Publisert

Foto: BERGENS TIDENDE /

  • Håkon Glatved-Prahl
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Progressive briller med muligheter for gangsyn og lesesyn i samme glass er på mange måter en genial greie. Selv skjønte jeg ingenting da jeg første gang satte denne typen brille på nesetippen.

Høy som jeg er måtte jeg stige ned ett trappetrinn i butikken da optikeren skulle markere med tynn tusj hvor grensen for lesesynet skulle være. Hun gjorde en grundig jobb, og alt var greit.

En uke senere kom jeg og hentet de nye brillene. På vei ut minnet optikeren meg om at jeg kanskje kunne føle en viss svimmelhet de første dagene, og at jeg måtte være forsiktig i trapper.

Uerfaren med progressive glass syntes jeg umiddelbart at det var en underlig opplevelse å ta brillene i bruk. Jeg husket på optikerens formaninger og var tålmodig.

Problemet var at jeg måtte ta høye steg og bøye hodet opp og ned for hvert eneste skritt jeg tok. Det må ha vært et syn for guder. Vel vel, det går seg nok til, tenkte jeg.

Etter to dager måtte jeg returnere til optikeren og fortelle at dette kanskje ikke var noe for meg likevel. Hun plasserte meg ned i samme trappetrinnet og krysset av på nytt, hvorpå hun tok brillene med seg inn på et arbeidsrom.

– Har du gått med dette, sa hun da hun kom tilbake, lett rødfarget i fjeset og med en latter hun anstrengte seg for å kvele i halsen.

– Ehh, ja, jeg har jo prøvd å være tålmodig da.

– Det er gjort en feil, du har fått leseversjonen øverst og gangsynet nederst på glassene!

Forfjamselsen ble raskt etterfulgt av latter. Uken etter gikk jeg ut av butikken med perfekte briller og et sylskarpt syn.

Publisert