Brilleleteaksjon

Alarm, alle mann på post! Pappa har rotet bort brillene igjen.

FORSVANT: Hvor ble det nå av de brillene igjen? Jan M. Lillebø

Ungene finner frem søkestav og GPS, huset skal endevendes. Det gås manngard fra loft til kjeller. Hvor har pappa lagt brillene sine denne gangen? I kjøleskapet? Under sengen? Oppi en skuff?

Det haster å finne brillene, for alle vet hvem som kommer til å få skylden om de ikke dukker opp. Pappa har ikke glemt den ene gangen det var en av ungene som hadde gjemt brillene. Derfor er de alltid hovedmistenkte. Og varmen har gjort pappaen ekstra gretten. Dagen før hadde det blitt tilsnakk for høylytt tygging. Men akkurat i det pappaen hadde begynt å snakke med seg selv om hvor udugelige alle andre er blir leteaksjonen avblåst.

Vi spoler 12 timer tilbake. Som vanlig har jeg beregnet feil på tiden, en av jentene skal på trening og vi skulle vært i treningshallen allerede. Vi løper hjem fra barnehagen, finner treningsklær og haster ut igjen. Ut av døren oppdager jeg at jeg har lesebrillene mine i hånden. Jeg finner en enkel løsning, jeg orker ikke å gå inn igjen. – Hvorfor legger du brillene dine i postkassen, pappa? spør min datter forundret. – Det er fordi jeg skal huske hvor jeg la dem, jeg glemmer jo ikke at jeg har lagt brillene mine i postkassen.