Den egentlige påskeegg-sannheten

Sorry, unger. Moren deres er ikke så omsorgsfull som dere tror. Her er den egentlige sannheten bak påskeeggene.

Når jeg forteller andre at jeg fremdeles gir påskeegg til ungene mine på 25 og 29 år, får jeg to typer reaksjoner: De som syns jeg skjemmer dem skandaløst mye bort, og de som synes det er søtt. Sannheten ligger langt fra begge deler.

For i kveld er det partytime igjen. Hver av de godt voksne ungene får hvert sitt velfylte påskeegg. Her er grunnen.

Litt av det er snop jeg uansett hadde kommet til å ha kjøpt til påske. Men det får et mer edelt preg når jeg stapper det opp i et påskeegg og gir til barn.

En annen liten del er snop jeg liker selv, og som jeg vet at ungene ikke liker. 80 prosents mørk sjokolade, god marsipan osv. Når de har reist tilbake til kollektivene sine, kan jeg gjenerobre pledd og fjernkontroll og gasse meg med restene.

Men mesteparten er rester fra nyttårsbukkene. Jeg bruker å kjøpe inn altfor mye til nabolagets unger. Og siden jeg spiser minimalt med e-snop selv, og det ikke er bra å kaste mat (hvis det kan kalles det), er dette en glimrende form for resirkulering.

Dette føles nesten som å røpe at julenissen ikke finnes. Men som alltid: Når noe er for godt til å være sant, er det som oftest det.