«Du sa jeg ikke kunne ramle»

Guttungen ble tvunget ut i parken for å lære å sykle.

ILLUSTRASJONSFOTO: GORM KALLESTAD / SCANPIX

Jeg brukte lang tid på å beherske sykling. Da jeg endelig plukket det opp møtte jeg en ferist. Sykkelen skled, jeg falt og satte fast foten mellom stengene. Jeg sprenge lydmuren med hylet mitt. Mine «venner» prioriterte å holde seg for ørene fremfor å hjelpe meg løs.

Jeg var fast bestemt på at mine barn skulle få en lettere inngang til sykkellivet. Guttungen ble tvunget ut i parken for å bli lært opp. Han var naturlig nok redd for å ramle. «Så lenge du går på frem kan du ikke ramle» ble mitt faste uttrykk.

Plutselig løsnet det for valpen. Han følte en enorm mestringsfølelse og ble selvsagt overmodig. Jeg hadde ikke beregnet at han skulle gå fra null til Hushovd på sekundet. Det er lett å se i etterkant at vi burde øvd mer på hvordan man bremser.

Guttungen satte utfor en bakke på lekeplassen. Far ble stresset og gutten hylte «jeg har glemt hvordan jeg bremser». I bunnen av bakken er det et lite fall etterfulgt av bilvei. Jeg fryktet legevaktbesøk og kjeft av kone. Heldigvis ble guttungen kastet av sykkelen da han traff en hump.

Sykkelen gikk til venstre og sykkelhelten til høyre. Jeg løp ned og hjalp ham på beina.

– Men pappa, du sa jeg ikke kunne ramle så lenge jeg gikk på frem.