Definitivt brudd på linjen

Siden 1. mars har det ikke vært mulig å ringe meg på fasttelefonen.

Publisert: Publisert:

Jeg bestemte meg for å kutte den faste telefonlinjen da telefonselgere og meningsmålere var de eneste som ringte det nummeret.

Etter to og en halv måned kan jeg slå fast at den eneste store fordelen med fasttelefonen var at du hørte klart og tydelig hva personen i den andre enden sa. Det var alltid god forbindelse, bortsett fra hvis du ringte til en på den andre siden av jordkloden. 4G-dekning som plutselig ble 3G og så E hadde vi ikke hørt om da vi bare hadde fasttelefon.

Men de siste årene er det som sagt bare telefonselgere og meningsmålere som ringte på fasttelefonen. De er forsåvidt hyggelige folk, de. «Hei, er det Christian», sa de for eksempel, akkurat som om vi var gamle kjente og på fornavn med hverandre.

Problemet er bare at jeg verken har gamle eller nye kjente som jobber i de bransjene, og jeg hater å snakke med sånne folk. Hvis jeg vil kjøpe noe, finner jeg det på nettet. Vil jeg bytte strømleverandør, gjør jeg det på nettet. Og vil jeg si meningen min til flere enn de nærmeste, bruker jeg nettet.

Disse samtalene endte vanligvis med at jeg sa «takk for praten» lenge før de var kommet til poenget.

Så jeg savner definitivt ikke fasttelefonen. Like lite som telefonselgerne og meningsmålerne savner meg.

Publisert: