Lykken er uker med regn og stekt pale

De var tyskere, fra en liten plass utenfor München, og hadde en Audi som sikkert var nesten like gammel.

Publisert:

Syntes du at sommeren på Vestlandet var pyton? Var det for grått og vått? For lite bading? Var du en av dem som kjøpte en restplass til Syden i siste liten?

Da skal du fortsette å lese.

På en av mine mange turer langs veiene på Tysnes i sommer traff jeg to karer som sto og fisket.

De var tyskere, fra en liten plass utenfor München. Jeg tipper de var mellom 25 og 30 år, og de hadde en Audi stasjonsvogn som sikkert var nesten like gammel.

Da jeg møtte dem hadde det regnet i dagevis, det var ti-tolv grader. De hadde fått én pale som ikke var større enn at vi ville gitt den til katten.
Jeg spurte om de hadde tatt danskebåten fra Hirtshals til Bergen.

Nei da, de hadde hørt at Norge var så vakkert at de hadde kjørt opp gjennom Sverige for å se mest mulig av landet vårt.

Selv om de var her for å fiske, hadde de leid en hytte langt fra sjøen. Det var billigere. Båt hadde de ikke råd til. De fisket fra land og fikk stort sett pale og litt lyr.

Regnet brydde de seg ikke om. Lykken var å fiske hele dagen, og spise stekt pale til kvelds. Hver dag i to uker.

For som de sa: «Dette kan vi ikke gjøre hjemme. Dere nordmenn er jammen heldige som kan puste i frisk luft og fange maten deres selv.»

De har allerede bestemt seg for å komme tilbake neste sommer.

Publisert: