Det endte med en kongelig siste akt

– Kan du ta til takke med en losje? – Ehh, ja ...

Publisert Publisert

UPPER CLASS: Trangt om plassen og såre knær etter første akt fikk teaterbetjeningen til å yte en service langt utover forventet. Vi fikk en «kongelosje» for oss selv.

  • Håkon Glatved-Prahl
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Å få med seg en musikal under opphold i London har i mange tiår nærmest vært obligatorisk for bergensere og øvrige nordmenn når metropolen avlegges et besøk.

Det første stykket jeg så, var Miss Saigon, hvor et «helikopter» landet på scenen.

Den siste musikalen jeg er blitt underholdt av i London var Billy Elliot for et par år siden – i et smekkfullt teater. Vi hadde fått plass helt bakerst, helt øverst. Det var ikke bare høyt oppe, det var også utrolig trangt mellom benkeradene.

Så ille var det at mine lange bein ble presset mot vekselvis høyre og venstre klappstol foran meg. Å sitte med knærne rett frem, var en umulighet.

I pausen forklarte jeg en ansatt om problemstillingen og spurte høflig om jeg kunne låne med meg en stol fra pausebaren og sette meg bak min opprinnelige plass, der var det flatt gulv og god plass.

– Vent litt, hvor mange er dere, spurte hun.

– Det er kun min kone og jeg.

En kjapp telefon senere ble vi geleidet ut i en gang og havnet til slutt i en av disse private «kongelosjene» som nærmest henger ut fra veggen tett ved scenen.

– Er det greit at dere ser siste akt herfra?

Helt alene på vår storslåtte, private balkong nøt vi den meget spesielle opplevelsen og resten av musikalen. Billy Elliot overbeviste dessverre ikke, men det gjorde til gagns servicen til teateret.

Publisert