Kunsten å bygge opp mennesker

Det skal ikke mye til for å styrke en liten jentes selvfølelse.

SMÅ GLEDER: Det er de små tingene i livet som teller, sies det. privat

Da jeg var liten, var en av de store begivenhetene den årlige basaren i kirken.

Det var ikke åresalget eller de fine premiene som tente stjernene i øynene mine. Det var muligheten til å få sitte i hjørnet sammen med damene fra bestemors syklubb.

Sitte bak de fine premiene og hanke inn kjøpere: «Hvor mange lodd skal du ha?»

Jeg kan ennå kjenne stikket av stolthet da jeg ble så stor at damene lot meg få ansvar for mine egne loddbøker, om ikke annet for en halvtime eller to. Ærefrykten over oppgaven med å stave rett navn og adresse i loddbøkene, og ikke minst den morsomme jobben med å lage lange streker nedover for hvert lodd den samme personen skulle ha.

Og så ta imot pengene, telle nøye over og ikke minst sørge for at de som kjøpte lodd med store sedler også fikk rett beløp tilbake. Helst uten å ta penn og papir i bruk.

Når jeg sitter og tenker tilbake på hvordan det var å være de voksnes lille hjelper, husker jeg også den gode følelsen av å sitte der og følge med på samtalene de voksne damene imellom. Være en av dem.

Enten du er et barn, ungdom eller voksen. Å kjenne at noen har tiltro til deg, og det å være inkludert, er en vidunderlig følelse. Og det skal ikke alltid så mye til.