Det gjelder å passe på

NØDPASS: Dette har du forhåpentlig holdt i hånden: Et oransje nødpass. Bendiksby, Terje / Scanpix

Å ta et grytidlig fly for å få mest mulig ut av en lenge planlagt tredagersferie, er en kjempeidé helt til det viser seg at du er idiot.

Noe slikt kan vise seg på mange måter, for min del skjedde det gjennom å forlate passet på Flesland, gå på flyet og mellomlande på Gardermoen – uten å oppdage tabben.

Tiden der ble selvsagt brukt til å drikke kaffe, heller enn å sjekke at alt som skulle være i lommene, var i lommene.

Først da jeg og min mindre vimsete halvdel satte kursen mot neste flyavgang, og nærmet oss passkontrollen, fant jeg det fornuftig å kjenne etter passet.

Det gjorde tabben mange ganger større – og dyrere.

Situasjonen var stresset da våre veier skiltes i utenlandsterminalen, en halvtimes tid før avgang. Oppskriften hvis man oppdager at passet ikke er der det bør, altfor seint, er som følger: Løp som den klovnen du er gjennom terminalen og ut av den. Spurt gjennom tollen som en overnervøs smugler. Oppsøk politiet i ankomsthallen. Oppdag at politiet har en skoleklasse på besøk, som mer enn gjerne vil se hvordan distré bergensere skaffer seg nødpass. Få beskjed om at du aldri i verden rekker flyet. Kjøp ny billett (pris: skrekk og gru). Oppsøk fotoautomat og betal litt til for en ydmykende bildeserie (pris: 100,-). Gå tilbake til politiet og vent til de fikser Den glemske manns krisedokumenter (pris: 450,-).

Takk pent og start på en melkerute via Amsterdam.