Når pus styrer livet ditt

I år som i fjor var det bare så vidt jeg kom meg hjem fra påskeferie.

Historien gjentar seg hver eneste gang vi skal hjem fra hytten. Min kone og min datter reiser hjem først. De liker å ha en dag hjemme før hverdagen kommer. Selv setter jeg veldig pris på stillheten som senker seg når de reiser hjem. Derfor er katten og jeg alltid alene på hytten den siste natten.

Katten vår elsker å være på Tysnes. Der har han fri tilgang på mus og andre smågnagere. Han har fått sitt eget kattehus på terrassen, og kommer bare inn når han er sulten.

Men han hater å kjøre bil. Smartingen skjønner hva som er på gang når de andre reiser hjem. Da begynner kattens lek med far.

Først stikker han en lang tur i skogen. Så kommer han tilbake, men gjemmer seg under trappen. Jeg venter og venter, lokker og lurer for å få han inn i transportburet.

Ett år var jeg så frustrert at jeg dro på fisketur mens jeg ventet. Jeg vet at pus kommer byksende når han kjenner lukten av nykokt pale. Men i år hadde jeg bare makrell i tomat for hånden.

Til slutt var det bare én ting å gjøre: vente. Med åpen terrassedør slo jeg meg ned i sofaen med en iskald thriller. Jeg vet jo at katten kommer til slutt.

Og det gjorde han. Fire timer etter planlagt avreise kom Linus luskende til matfatet, og jeg fikk han inn i buret.

Da var det elleve grader i stuen, og jeg satt inne med ytterjakken på. Vi kjørte hjem med varmeapparatet på fullt.