PS: Kunsten å møte kjeftakjerringer

Kjeftakjerringer er Bergen godt forsynt med, men kan vi kunsten å få kjeft?

Publisert Publisert

IKKE BRA: Hvordan reagerte mannen bak rattet da han fikk kjeft for isete frontrute? Foto: Magne Johansen

iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Det var en helt vanlig torsdag morgen, med ett lite unntak. Nattehimmelen hadde klarnet og frosten lagt seg som en tynn, hvit hinne på alle parkerte biler.

Jeg trakk sykkelen ut av skjulet og bestemte meg for å trosse egenforbudet mot sykling i minusgrader. Bare ikke bremse og svinge samtidig, så går det bra, sa jeg oppmuntrende til min forsiktige hjernehalvdel.

Derfor trillet jeg sakte forbi da hverdagsdramaet utspilte seg, rett nede i vår egen gate. Der sto det en bil på tvers og helt åpenbart sperret veien for bilen som kom imot.

Ut av sperrebilen kom en morskt utseende mann i kjeledress og tok lange steg mot bilen han sperret for. Der hadde føreren rullet ned vinduet og lurte sikkert på hva sperringen handlet om, han også.

– Du kommer ikke en meter lenger med den frontruten, forkynte morskemannen.

Jeg passerte akkurat da og kastet naturligvis et blikk på denne frontruten, som ganske riktig var ugjennomsiktig av nattefrost.

Hva mannen bak rattet svarte hørte jeg ikke. Det var som sagt nedlagt bremseforbud denne morgenen.

Men jeg tenkte på opptrinnet resten av turen til jobb. Ble det høylytt og ekkelt? Eller endte det hele som en hyggelig passiar mellom to siviliserte mennesker, der den ene takket for påminningen og skrapte frontruten, mens den andre luntet smilende tilbake til sperrebilen?

Landsmoder Gro ville ha tilbake kjeftekjerringene. Kjeftekjerringer er Bergen godt forsynt med, men kan vi kunsten å få kjeft?

Publisert