Tok hevn over en forhatt svenske

Under OL i Grenoble i 1968 var jeg den største av de alle.

Publisert: Publisert:

JEG TOK REVANSJ: Da svensken Johnny Høglin helt overraskende slo vår Fred Anton Maier (bildet) med tre tidels sekund på 10.000 meter i Grenoble.

Jeg trengte ikke engang dra helt til Frankrike for å være med. Det året befant jeg meg på Tingvoll på Nordmøre, men prestasjonene som en hel verden beundret, foregikk i hodet mitt.

Etter å ha sett Ole Ellefsæter ta femmila spente jeg på meg Åsnes-skiene med Kandahar bindinger, og labbet ut i hagen. Der var ingen preparerte løyper beregnet for skøyteski, men spinkle spor i løssnøen som jeg selv tråkket opp.
Inne i hodet var den lille marken utenfor hagegjerdet en gigantisk skistadion, og i den lille bakken opp mot hagen sto horder av publikummere med norske flagg og heiet seg hes.

Oppå dette la jeg min egen fortellerstemme, med Oslo-dialekt for anledningen. Jeg var tross alt på TV.

Etter ti tusenmeter på skøyter i Frankrike var det bare en ting som sto i hodet mitt. Revansj. Den forhatte svensken Johnny Høglin, som gikk så ubegripelig krokrygget og stygt, slo Fred Anton Maier på vår distanse.
Jeg dro på meg ullabbene og gled rundt spisestuebordet med en hånd på ryggen, og stoppeklokken i den andre.

Først runde etter runde som Johnny Høglin. Litt ustø, svimmel og smådopet gikk det nokså tregt. For sikkerhets skyld stanset jeg klokken flere sekunder etter at jeg gikk i mål.

I siste par var det min tur. I hodet mitt tok NRK-ikonet Knut Bjørnsen frem verdensrekord-skjemaet. Og tror du ikke det holdt helt inn.
OL blir aldri større enn i 1968.

Publisert: