Zumming til besvær

Kveld etter kveld ligger min kone og jeg og hører på en irriterende lyd.

Publisert:

Det er jevn summing i et minutt eller to, så en liten pause, og så mer summing. ZZZZZZZZZZ.

Jeg antar det begynner omtrent når vi har lagt oss. Vi hører det aldri før vi er i seng og det er stille i huset.

Iblant kommer det også noen korte pipelyder, omtrent som når du starter en moderne koketopp, eller stopper en stoppeklokke. Pip pip pip.

– Det er en mygg, men jeg ser den ikke, sier jeg.

– Nei, det må være de guttene nede i parken, sier min kone. – De holdt på med modellbilene sine i fjor også.

– Du har sikkert rett, snerrer jeg. – En dag går jeg ned og tar ut batteriene av bilen deres hvis de kjører etter klokken ti om kvelden.

Vi har aldri sett guttene, vi hører bare lyden av det vi trodde var den fjernstyrte, idiotiske bilen deres. Heldigvis gir det seg før vi sovner. Eller så sovner vi før det gir seg. Jeg vet ikke, jeg vet bare at lyden er der fra jeg legger hodet på puten hver eneste kveld og at den ikke er der når jeg våkner neste dag.

Så en kveld i forrige uke, da det var på det varmeste, sto jeg og trakk luft i det vidåpne soveromsvinduet.

Da hørte jeg lyden igjen. ZZZZZZZZ. ZZZZZZZ. Pip pip pip.

Det var da jeg så den og skjønte hva det var. En liten oransje dings som snirkler seg bortover naboen sin plen. Når den treffer hekken, piper den og snur.

Naboen har altså kjøpt seg robotgressklipper.

Min kone og jeg har begynt å glede oss til mørke, stille vinternetter.

http://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/BT/multimedias/4010b156-319d-355e-8a95-f43bc7360676