Dette spørsmålet har voldet meg mye hodebry opp gjennom årene. Og det oppstår jo gjerne når formen ikke er på topp, og hodebry er det siste man trenger.

Jeg skriver denne PS-en fra altanen, der jeg tilbringer dag 3 av influensaen. Det vil si, jeg trodde i hvert fall det var influensa på mandag, som var dag 2. Da verket alle ledd som om jeg hadde multippel gangsperr i alle muskler, og feberen herjet. Stort sett lå jeg på sofaen, utstøtte små stønn og syntes synd på meg selv.

Mandag kveld konkluderte jeg med at det var lite som tydet på at jeg ville være på beina innen 17. mai, og gjorde meg klar til å avlyse både nasjonaldagsfeiring og andre planer.

Men så på dag 3 begynte plutselig kroppen å virke igjen. Aldri føler man seg så oppesen som når man er i ferd med å komme seg etter sykdom. Er det virkelig så enkelt å bøye seg ned for å ta opp puten man mistet på vei fra seng til sofa? Etter et par timer trenger man ikke puten en gang, men kan sitte oppreist og gå rundt som et nesten normalt menneske. Da er litt hoste en bagatell.

På ettermiddagen av dag 3 vasket jeg vinduene i solen. Det har jeg ikke fått gjort noen av vårdagene jeg har vært frisk. Nå skal jeg vaske klær og febersvett sengetøy, og kanskje henge opp det bildet som falt ned i påsken og har stått på gulvet siden.

Tror det blir jobb i dag.