Kjære fru Andersen i tredje

Jeg vet ikke hvem du var, men du gjorde barndommen min litt lysere.

LIVETS BIPERSONER: Vi er alle bipersoner i hverandres liv hver gang vi passerer hverandre. De fleste glir forbi, men noen gjør varig inntrykk. Det skal ikke mye til. Anne Jo Lexander

Du vet at du kan utgjøre en forskjell bare ved å være den du er? Og det overfor mennesker du ikke tenker over i det vanlige?

Jeg kommer aldri til å glemme fru Andersen i tredje. Hun bodde i blokken overfor vår da jeg var liten.

Enten hun satt på balkongen sin med kongelig oversikt over krysset i borettslaget, eller på benken utenfor blokken med de andre damene i nabolaget, hadde hun et lunt smil og vinket alltid når vi barna passerte.

SPEIDERKALENDEREN: Husker du de gode, gamle speiderkalenderne? Fru Andersen kjøpte ofte to! Speiderhistorisk leksikon

Hver gang det var tid for å selge den fordømte speiderkalenderen til 40 kroner, kunne du banne på at snille fru Andersen var en sikker kunde. Hadde min søster og jeg flaks, kunne hun si det var en fin julegave, og ta to – en fra hver av oss.

Fru Andersen var også en del av vår 17. mai-tradisjon. Tidlig på morgenen satt hun alltid klar på balkongen sin og vinket oss bort til seg. Så kastet hun mynter knyttet i plastposer ned til oss. Ti enkroninger og en femmer, eller kanskje talte vi tyve kroner. Mye penger for to småpiker på 80-tallet.

Hver gang jeg er i barndomstraktene, kikker jeg alltid opp mot balkongen i tredje.

Jeg vet ikke hvem hun var. Noens mamma, noens bestemor? Og i hvert fall min snille, gode nabo, som ikke sitter der lenger.