En kjærlighetshistorie

GIFT TIL SLUTT: De giftet seg i 1950. Først over 60 år etter de traff hverandre, røpet hun hvordan de hadde møttes. Foto: Privat

Publisert:

Hun hadde lovet på tro og ære å aldri si det til noen. Hvordan de to hadde møttes. Han syntes det var for flaut.

Barna som etter hvert kom til, spurte titt og ofte. For foreldrene hadde vokst opp i forskjellige fylker. Og kommunikasjonen på den tiden var slik at deres veier umulig kunne ha krysset hverandre helt tilfeldig.

Svarene som ble gitt, var svevende. Gjerne ble det nevnt noe om en perifer tante som ble besøkt en gang og som resulterte i at de tilfeldig hadde møttes. Barna ble lei av å spørre.

Så kom hans begravelse. Under middagen etterpå ble temaet luftet igjen. Hun tenkte seg nøye om. Da de kom til desserten, klarte hun ikke å holde på hemmeligheten lenger. Fnisende fortalte hun endelig, etter over 60 år.

De hadde truffet hverandre på datidens Tinder. Han hadde satt inn en kontaktannonse i et ukeblad. Hun hadde svart. Etter år med brevveksling og en verdenskrig hadde de blitt enige om at hun skulle ta huspost i hans nabobygd.

På vei dit med bussen, skulle hun se ut av vinduet da hun kom til hans busstopp. Der skulle han stå, med avis under armen og tørkle i halsen. Så skulle hun se om hun likte det hun så.

Det gjorde hun.

Flaks for meg. Godt valg, mor og far!