Etter sol kommer restskatt

Årets påske er unnagjort, og anorakken fra 1980 fikk luftet seg på selveste langfredag.

Publisert Publisert

KVAMSKOGEN: Slik så det ut langfredag. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Denne dagen var jeg på jobb, og fotografen hadde fått det for seg at vi måtte til fjells for å lage skikkelig reportasje fra påskefjellet. Jeg var bare sånn måtelig interessert.

– Bedre enn å sitte inne, sa han.

Det hadde han rett i. Vi dro til Kvamskogen, i bil, med ski og staver i skiboksen på taket. Halvannen time etter at vi dro fra Bergen, var vi i løypene.

Votter og lue lå igjen i byen, sammen med matpakke, Blå swix og ekstra genser. Det er lett å glemme sånt når man drar på skitur med alt ekstrautstyret i en plastpose. Noen har gjerne en sekk, jeg sverger til Tante Pose.

Min kone fant for øvrig plastposen i trappeoppgangen. Jeg hadde lagt den der mens jeg hentet stavene i kjellerboden ...

Fotografen hadde både kaffe og skiver, så heller ikke denne dagen sultet jeg. Og der gikk vi på ski i solskinn på Kvamskogen. Midt i arbeidstiden med romslige skifttillegg.

Vi møtte hyggelige folk i løypene, fikk farge og altså ganske godt betalt. Jeg var begynt å fundere på om jeg skulle bruke eller spare pengene fra påskelønnen.

Slike spørsmål kan plage en mann, men jeg slapp å tenke lenge. Også i år ble det nemlig restskatt. I et lite sekund lurte jeg på om jeg skulle klage til skattemyndighetene og be om fradrag for Blå swix, men den ble jo ikke brukt ettersom den lå i plastposen.

Overskuddet var skituren, og den kommer vi til å huske lenge. Vi fikk til og med skryt av sjefen, og det er som kjent ikke skattbart.

Publisert