Om litt for lenge er kaffen klar

Jeg gleder meg til å bli gammel. Da skal jeg drikke kaffe døgnet rundt.

VIL HA DET: En kopp kaffe etter middag, er det for mye å be om? Hilde Bjørhovde

Espresso, cappuccino og traktekaffe svart som asfalt skal renne nedover halsen i en kontinuerlig strøm, kun avbrutt av regelmessige turer på toalettet.

Om sommeren blir det iskaffe i en sånn pose som folk på sykehus får intravenøs næring fra. Vinterstid blir det én termos i hvert rom og to i bilen.

MÅ HA DET: En dobbel espresso i kveldingen, kan det være så galt? Ørn E. Borgen / uncomp

Som lykkelig småbarnsfar er det få ting jeg savner fra mitt tidligere liv. Litt egentid hadde vært kjekt. Fuktige kvelder på byen er et vagt, men fint minne. Muligheten til å lese en hel bok har jeg for lengst avskrevet.

Det eneste virkelige sorgen er at jeg ikke lenger kan drikke kaffe etter klokken 17. Det hender jeg prøver og en gang iblant går det fint. Men som oftest blir jeg liggende våken langt utover natten, vel vitende om at toåringen kan våkne når som helst og at det ikke blir noen mulighet for å hente inn igjen tapt søvn før etter konfirmasjonen.

KAN IKKE FÅ DET: Kan jeg få lukte på kaffekoppen din? Holm, Morten

Når andre avslutter middagen med en god kopp kaffe, må jeg nøye meg med lukten. Ingenting er verre enn å kjenne duften av nykvernede kaffebønner og se kokende vann fylle presskannen, men ikke kunne sette koppen til munnen. Det er verre enn et avbrutt samleie.

Kaffe er ikke kultur, som noen påstår, det er ren avhengighet. I samråd med bedriftshelsetjenesten, forsikringsselskapet og mine nærmeste har jeg derfor begynt å eksperimentere med te.