I snaut tre uker er vi selvutnevnte eksperter i idretter vi kun bryr oss om cirka hver 1441. dag. 19 dager til ende kan man se folk løpe raskere, høyere og sterkere i idretter vi ikke engang visste at fantes.I disse snaut tre festukene bader vi i idrettsgrener og ikke minst idrettskvister. For turn var grenen, men hva var nå svingstang, bom og ikke minst skranke igjen?

Dobbeltsculler, dressurridning for lag, bueskytterstafett, slalåmpadling og individuell trampoline er bare noen av disse herlige idrettene vi hvert fjerde år tar til våre bryst. Det at du ikke tenkte over at én av disse faktisk ikke er idretter og er usikker på hvilken det er, sier bare hvilket sportslig mangfold vi har i Rio.

Og om en nordmann er med, ja, da ryker kveldsnytt ut av programmet og vi er våkne langt inn i de små nattetimer. Men hvem ofrer fekte-Piasecki en tanke i disse dager? I hvert fall ikke meg.

Det ironiske er at den sommeridretten vi bryr oss mest om ellers fotball er like interessant som babybildene på Facebook til hun du gikk i klasse med på ungdomsskolen.

I dette OL er det spesielt én idrett som har fascinert meg: Syvmannsrugby. For noen atleter! 110-kilos muskelklumper uten beskyttelse løper så hardt de kan inn i andre lands 110-kilos muskelklumper, med hurtigheten til Usain Bolt og utholdenheten til Grete Waitz. Så brutalt og så vakker på samme tid.

Men etter fredagens finale er det glemt, nærmest som idretten aldri hadde eksistert. Festen er over, selv om det er kake igjen.