Alle sier at det originale er det beste. Fra kunst og møbler, til klær og til og med tanker. Det uoriginale er annenrangs, virker det som. Bakgrunnen for denne originalitetsproblematikken ligger for tiden på taket av bilen min.

Den har nemlig en takboks som like godt kunne vært sveiset fast med de originale festene. Skruene har et trekantet hode, og det fulgte med en imponerende fancy momentnøkkel til å betjene dem. For å løsne dem måtte jeg ta i ganske hardt, og før jeg visste ordet av det, hadde hodet på nøkkelen sprukket. Først saumfarte jeg internett for å forsøke å finne et mer velegnet verktøy, før jeg ga opp og kjørte innom merkeforhandleren. To dager senere viste det seg at den magiske dingsen kostet 500 kroner. Jeg dynket de gjenstridige skruene i rustfjerner, og forsøkte igjen.

To skruer fikk jeg bevegelse i, før nøkkel nummer to også sprakk. Det gjorde også tålmodigheten. Dagen etter forsøkte jeg et annet sted enn merkeverkstedet. Han herjet på i en halvtime, men ingenting kunne få vederstyggeligheten av taket mitt. Nå skal jeg tilbake og få kappet styggedommen av, og skal sette på noen veldig uoriginale fester, men de skal i alle fall også ha uoriginale skruer, som jeg faktisk har verktøy som passer til.