- Mamma, vi lurte på en ting

PS: Enkelte ting blir barn aldri for store til. Eller..?

Denne artikkelen er over fire år gammel

Jeg hadde på en måte ventet på spørsmålet. Likevel kom det overraskende.

Det var siste dag i oktober og jeg satt og delte en vinflaske med mine to barn. De er 23 og 27 år. Det var mørkt ute, vi var på vei ut for å spise, og vi planla julen. Hvor vi skulle være, med hvem, hva vi skulle spise og ellers alt som skaper stemning av tradisjon og forventning.

Og mens vi hadde det som kjekkest: BAM! Der kom spørsmålet.

Begge er i fast jobb. Begge har egen husholdning (hvis man kan kalle et kollektiv for det). Den ene har lederansvar — den andre har tidvis det. Den ene bor på en helt annen kant av landet. De er for lengst gamle nok til å drikke vin (og sprit). Og da jeg var like gammel som den yngste, hadde jeg stiftet familie og var gravid med den eldste.

Kanskje var det noe med settingen. Temaet var på en måte helt feil. Jeg har brukt litt tid på å venne meg til å dele en flaske vin med ungene. Med dette samtaleemnet ble det enda mer odd.

Så jeg begynte bare å snakke om noe annet. At vi snart måtte gå for å rekke bordreservasjonen vår. Og så måtte jeg dessuten svare på en melding som hastet litt.

Det er tre uker til første søndag i advent, og jeg må snart svare på spørsmålet:

«Mamma, får vi pakkekalendre i år?»