Det er en due i dusjen vår

Jeg kommer ofte for seint til avtaler, men denne gangen hadde jeg en grunn.

BARDUE: Etter at duen var fjernet fra dusjen, måtte den bo i barskapet vårt. Fuglehjelpen (ja, en slik tjeneste finnes faktisk) hadde ikke mulighet til å hente den før to dager senere. PRIVAT

«Kurr, kurr, kurrrr... FLAPP, FLAPP (kræsj)».

Lydene fra dusjen var mildt sagt urovekkende. Etter å ha bodd i en rekke kollektiv, har jeg hørt mye rart – men ingenting som minnet om dette.

Da jeg forsiktig tittet inn på badet, stirret et oppblåst fjærkre med brukket vinge tilbake. Luftens rotte hadde, med usaklige mengder avføring, tatt eierskap over flisene våre.

Jeg marsjerte inn i stuen, og ba min kjære romkamerat om en adekvat forklaring på hvorfor det befant seg en due i dusjen vår. Han svarte, som om det var verdens mest naturlige ting, at:

– Nei, altså. Jeg var ute i går og fant en due som så skada ut på vei hjem.

– Og du tenkte at den burde bo hos oss?

– Det virket som en god idé i går.

Men han hadde en plan. Han hadde saumfart nettet for å finne lærevideoer av typen «hvordan bandasjere due». Han hadde også søkt opp musikk som duer visstnok liker, og som utrolig nok var tusen ganger verre enn den hjelpesløse møkkamusikken han vanligvis spiller i 730 desibel på surroundanlegget i stuen.

Hanne Dahl Geving

Hvor ille kan det være, lurer du kanskje på?

Forestill deg verdens verste låt, eller hva som helst av Bruce Springsteen, nådeløst tvunget gjennom en panfløyte av indianerne fra playback-stammen på Torgallmenningen.

Da var det ikke annet å gjøre enn å sende en SMS til hun jeg skulle møte, som allerede hadde ventet i 40 minutter.

«Sorry, jeg blir forsinket. Det er en due i dusjen vår».