Livet er en berg-og-dal-bane

Lørdag for noen uker siden forsto jeg Ronan Keating-låten «Life is a rollercoaster».

HØYE FJELL OG DYPE DALER: Slik kan en helt vanlig lørdag være. Vegar Valde/Scanpix

8.30: Dagen begynner bra. Frokost, avis og god stemning. Solen skinner, og i kveld skal jeg se Sogndal – Brann.

8.45: Kommer på at jeg har lovd å reise på Ikea for å kjøpe et hagebord.

12.30: Manner meg opp, skaffer en bil og kjører ut i Åsane. Handleturen går overraskende bra. Blir digg å sitte i hagen og sole seg med nytt bord!

14.00: I det jeg tar nøkkelen ut av tenningen på bilen hjemme, hører jeg en kjent lyd på taket. Det har begynt å regne. Bordet havner i boden. Sånn kan det gå, men snart er det Brannkamp.

17.59: Brann-kamp? Treåringen er ikke spesielt imponert over konseptet Brann-kamp, men etter en stund klarer jeg å overbevise ham om at vestlandsderbyet er gøyere enn Hakkebakkeskogen.

18.09: Så feil kan man ta. Allerede etter ni minutter er Piotr Skogmus på bærtur, og Brann ligger under.

19.15: Sogndal går opp til 2–0. Nå er det definitivt over, for et ubrukelig lag. Kan like gjerne hive på igjen Hakkebakkeskogen.

Les også

Les også: Tuba i paradis

19.16: Vent litt. Barmen reduserer! Prøver å juble stille, men lykkes ikke. Blir hevet ned i kjelleren.

19.35: Idioten Lars Arne Nilsen (sitat meg selv) hiver innpå Peter Orry Larsen. Det kommer sikkert til å hjelpe, ja da.

19.42: Peter Orry Larsen utlikner! For et bytte. Nilsen er et geni!

19.44: Fredrik Haugen fyrer ballen i mål fra 25 meter, og Brann leder 3–2. For et nydelig lag, for en herlig dag.

Eller for å si som min tjommi Ronan: «life is a rollercoaster, just gotta ride it».