Jeg trives best i åpne landskap

... men det spørs om landskapet trives med meg.

Publisert: Publisert:

Foto: Adrian B. Søgnen

Jeg rundet nylig kaffemaskinen på jobb. Reglene er enkle, jeg har laget dem selv: seks typer kaffe (med varierende mengde melk), én kakao og én kopp te, på åtte timer. Jeg følte både mestring og kvalme. Jeg renset paletten mellom hver kopp med et glass boblevann fra boblevannmaskinen som står ved siden av. Alt er gratis!

Jeg booker nytt møterom hver gang jeg skal ha møte. Jeg har rundet møterommene også. Det tok en måned.

Jeg er han nye på jobb, og jeg er full av pepp.

Jeg har på mange måter skiftet beite for første gang i arbeidslivet. Etter å ha gresset i min egen lille innhegning i en mannsalder, har jeg nå forflyttet meg til en endeløs savanne hvor pulten helst skal være clean og seatingen i teorien skal være open. Men jeg frykter at jeg tidvis er det åpne kontorlandskapets verste fiende. Jeg er hypersosial og vil snakke med alle, alltid. Og aller helst bytte pult hver dag.

Misforstå meg rett, jeg gjør jobben min. Jeg vet å aktivere laserblikket mot dataskjermen og blende inn med mitt noise cancelling headset. Men mellom øktene, da vil jeg ha nye venner. Og utvalget er tilsynelatende utømmelig. Tidvis må jeg skjule min iver, for jeg kan fort bli en golden retriever som løper etter min egen hale.

Heldigvis har vi en egen stillesone, der har jeg nektet meg selv adgang.

Det er nok til det beste for alle.

Publisert: