Da far måtte i skammekroken

Jeg følger ikke med på «Skam». Derfor havnet jeg i skammekroken.

Det er ikke lett å henge med etter hvert som språket forandrer seg.

«Her tok vi vår første røyk og møtte vårt første kjik», skrev jeg i en artikkel om Bergenshallen for noen måneder siden.

Ikke alle skjønte hva et kjik er. Blant dem var kjæresten til en ung fyr jeg kjenner. Han forklarte henne at kjik er bergensk for kjæreste, at hun selv er et kjik.

Det er ikke første gang jeg har brukt ord ungdommen ikke er fortrolig med. Det ender ofte med latter, av og til himler de med øynene.

Men det går også andre veien. Datteren vår på 12 bruker daglig ord jeg ikke skjønner.

«Serr, pappa!», sier 12-åringen når hun er oppgitt over far.

Som firebarnsfar har jeg alltid prøvd å lære meg ungdomsspråket. Noen ord tar jeg i bruk selv også. «Seff», kan jeg for eksempel svare 12-åringen hvis jeg er i godlune.

Men her i høst gikk det fullstendig galt. Min eldste datter skulle på byen en lørdag kveld. Det skulle jeg og.

I et forsøk på å være hipp foreslo jeg at vi kunne hooke på Zachariasbryggen utpå kvelden.

Da himlet hun med øynene før hun brøt ut i latter: «Vi kan godt møtes på Zachen, pappa. Men hooke kan du gå hjem og gjøre!»

Nå vet jeg at hooke er noe man gjør med kjiket, ikke sine døtre. Jeg tror jeg må begynne å se «Skam».