Grått nytt år?

Hvorfor males Bergen grå?

GRÅBYEN: Noen av de mange grå, nye innslagene i bybildet. PÅL ANDREAS MÆLAND

«Helvete er en interiørbutikk der man er dømt til å velge mellom forskjellige gråtoner». Det var NRK-programleder Anne Lindmo som sa det nylig, men det ga gjenklang også i mine små grå.

Det vil si: Jeg er ikke så opptatt av hvordan folk fargelegger hjemmene sine innvendig. Min bekymring gjelder det utvendige - bergenske husfasader.

Man kan nemlig si mye om det bergenske været, men fargerikt fremstår det ikke akkurat. Himmelen er stort sett grå eller svart, byfjorden som oftest blygrå. Selv byfjellene er mest mørke og dystre på denne årstiden.

Redningen har vært husene. Det er de som har livet opp og gitt byen sjarm. Røde takstein på trehus og bygårder malt i hele fargespekteret. Sånn har vi vært vant til å ha det i Bergen.

Fargene har alltid vært motestyrt, og mange syntes sikkert det ble i overkant mye rosa på 80-tallet, og litt for «Mot i brøstet» på 90-tallet. Men nå har vi vært veldig lenge i den grå tidsalderen, og det har forandret Bergen mer enn jeg liker.

De siste ukene har to nye bygårder i gaten min fjernet stillasene - og avslørt gråmalte fasader. Før var de grønn og gul. I sentrum er Vestre Torggate snart blitt til Verste Grågate. Og nybyggene som kommer opp, er stort sett varianter av grå.

De nye blokkene i sjøkanten på Nøstet, for eksempel, ser ut som om de er kontrahert av den norske marine.

Er det lov å ha et nyttårsønske om at bergenske huseiere utvikler litt mer dristighet? Jeg sier som en fargeprofessor jeg intervjuet for et par år siden:

– Farger er livsviktige.

Og hun burde vite det, for hun het Mette L’Orange.