Mamma fikser

PS: Anne Hovden om voksne barn som tror at mamma fikser alt.

Publisert:

Når unger er små , tror de foreldre kan fikse alt.

At de fortsatt tror det etter passerte 20, er noe rørende og sjarmerende ved. Inntil en viss grense.

De har kommet jevnt og trutt. Telefonene og meldingene til alle døgnets tider og fra alle himmelstrøk. Om forsvunne mobiler, krangler med kjærester, om hvor dopapiret i ferieleiligheten er, og når neste tog videre går (Hallo! Du står på togstasjonen, og togstasjonen har infotavler!)

Det er ringt fra en mørk bakgate i Bangkok (Hjelp — hvor er hotellet!) Og fra festivalen kl. 04.30 (Hjelp! Hvor er teltet!)

Og noen ganger sendes det meldinger midt på natten, om ting som må fortelles og som der og da fortoner seg som full krise. Men som er glemt noen timer etter - både at det var krise og at det ble meddelt mor.

Forleden våknet jeg kl. 07 til en slik dramamelding på telefonen. Den hadde kommet kl. 04.21. Først tenkte jeg at det neppe var så ille, siden han i alle fall var i stand til å skrive. Men da ingen svarte i andre enden, verken da eller senere på dagen, gikk pulsen opp noen hakk. 12 timer og tre purringer etter svarte endelig avkommet, 2251 kilometer borte.

Sønn: - Jeg hadde glemt at jeg sendte meldingen! Det var ikke så dramatisk, egentlig.

Mor: - Dust!

Sønn: - Jepp!

Publisert: