«Vær så god, men bare hyggelig var det ikke!»

Det er ikke alle som takker pent for hjelpen.

Bergenser med rulle-r. Student i Manchester, og sportsjournalist i BT når jeg er «heme». Helgen nytes best på en fotballstadion. Har verdensrekord i overtråkk. Foto: Bjørn Erik Larsen

  • Lars Magnus Igland Røys
    lars.magnus.roys@bt.no
Publisert:

Å være hjelpsom er en god egenskap. Selv finner jeg glede i å hjelpe andre, og setter pris på når jeg får hjelp.

På bussen på vei til jobb, med Michael Jacksons «Off the Wall» på ørene, prikker en gammel dame på skulderen min. Hun trengte hjelp med å kjøpe bussbillett på app.

Hun skulle også av i Olav Kyrres gate, så da hjalp jeg selvfølgelig damen på busstoppet.

– Ka ... Ka du trykket på nå, spurte damen.

– Innstillinger.

Eller teknologiens «ABC» som Jackson 5 gjerne ville sunget. Og «easy as 1, 2, 3» fikk hun lagt inn bankkortet sitt i appen.

Så gikk hun. Uten verken å si «ha det bra» eller «tusen takk».

Ettersom jeg er vant til allmenn folkeskikk, samt engelsk høflighet fra studietid i Manchester, synes jeg det var litt merkelig og uhøflig.

Ja ja, «She’s Out of My Life», tenkte jeg. Så gikk jeg på jobb.

På vei hjem fra jobb skjedde det igjen. Skulle jeg ikke få lov til å nyte popkongen gjennom slitne øretelefoner etter en lang arbeidsdag?

En dame, for øvrig på full bergensdialekt, spurte meg hvordan man kom seg til Åsane terminal. På busstoppet på Torget, forklarte jeg veien for den mindre lokalkjente bergenseren.

Så gikk hun også. Uten hastverk. Uten å si takk. Uten et «ha det bra».

Mangelen på allmenn folkeskikk var altså ikke et engangstilfelle denne dagen. Det overrasket meg. Jeg trodde dette var «Human Nature».

Så, til de to damene på busstoppene:

Vær så god, men bare hyggelig var det ikke!