Selvkritikk

Utenriksdepartementet har gransket sin egen innsats etter flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia og øver selvkritikk. Det kan bedre UDs beredskap neste gang den behøves. Men det er Reinås-utvalgets rapport de pårørende etter ofrene venter på.

Publisert Publisert

DET BLE ETTER flodbølgen 26. desember i fjor sagt at ingen kunne være forberedt på en katastrofe av et slikt omfang. Og norske myndigheter kunne ikke være forberedt på at den skulle ramme så mange nordmenn.

Det er ikke poenget. En katastrofe skjer. Så er spørsmålet hva myndighetene har gjort på forhånd for å møte en uventet situasjon og takle dens følger best mulig. Det kalles beredskap, og det kreves både før og etter at ulykken er et faktum.

UD KUNNE IKKE forutse en flodbølge i Sørøst-Asia. Men Tokyo-ambassadør Åge Grutles rapport bekrefter bildet av at Utenriksdepartementet var dårlig organisert og trenet til å møte nettopp det uventete, og at situasjonen forble slik de første dagene. Både ledelse og gjennomføring sviktet.

Det må UD ta tak i, for kriseberedskap kan kreves igjen på grunn av ulykker, naturkatastrofer eller terror, med norske statsborgere som ofre og derfor den norske statens ansvar. Rapporten øver indre kritikk. Den utgjør ikke en uavhengig gransking, og for de pårørende etter flodbølgens ofre er den følgelig ikke tilfredsstillende.

UTENRIKSDEPARTEMENTETS INTERNE UNDERSØKELSE er ikke selvkritisk nok, mener Hans Christopher Wernersen, leder i den nasjonale støttegruppen etter flodbølgekatastrofen. De overlevende og de pårørende venter på Reinås-utvalgets rapport. Den skal leveres i slutten av april. Det er ikke lang tid. Det verste som kan skje er at den korte fristen gir inntrykk av hastearbeid, med krav om ytterligere gransking.

Vi venter at Reinås-utvalget gjør det utvalget mener det må gjøre for å innfri sitt mandat. Trenger det mer tid, bør det få det.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Weronika (19) ble kvalm og svimmel hvis hun skulle snakke foran klassen. Slik ble hun kvitt frykten.

Tre råd for å bli kvitt sceneskrekken.

Sakene flest leser nå

  1. Busstreiken er over

  2. Gutten fortalte at han ikke hadde venner. I hallen møtte han dommeren.

  3. Nye koronatester: De er lynraske, billige, enkle og effektive

  4. Storbritannia: – Viruset er ute av kontroll

  5. Hjemmekontor? Fem ting du aldri bør gjøre på jobbens PC.

  6. Derfor lyste mange bygg i Bergen rødt

Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».