Bysentrum er bedre enn kjøpesentre

Bergens kjøpesentre kan leve lenge, men de må holdes igjen.

Publisert Publisert

KJØPESENTRE: Netthandel truer den tradisjonelle handelen. Politikerne må i sine mottiltak prioritere byens gangbaserte sentrum foran bilbaserte kjøpesentre, mener BT: Foto: Vegar Valde

  1. Leserne mener

Kjøpesentre er problembarna som fortsetter å skape trøbbel lenge etter at de har vokst opp. Selv om de og andre butikker nå er truet av netthandel og nye trender, er det lite som tyder på at problemene blir borte med det første.

Det krever politiske veivalg for en bedre byutvikling.

Den amerikanske kjøpesenterdøden kommer til Norge også, spår Ronny Spaans, som har skrevet boken «Kjøpesenterlandet».

Han skylder ikke bare på netthandelen. «Nye generasjoner har andre preferanser enn etterkrigsgenerasjonen. Vi verdsetter andre ting ved en by», sa han til BT mandag.

TRENGSEL: Det er ingen tegn i horisonten på at kjøpesentrene i Bergen vil dø med det første. Bildet er fra åpningsdagen på det nye kjøpesenteret i Åsane. Foto: Vegar Valde

Dessverre har utviklingen i Bergen vært motsatt de siste årene. For tre år siden åpnet Horisont i Åsane, et senter med 73 butikker og spisesteder fordelt på 40.000 kvadratmeter. Året etter tillot bergenspolitikerne en tilnærmet dobling i størrelse av Lagunen i Fana.

Hvis det er slik døden ser ut, er det grunn til å frykte livet.

På små steder har kjøpesentre så godt som tatt livet av sentrumsgatene. I de store byene har kjøpesentrene fylt veiene med biler og skapt et problem som det vil ta flere generasjoner å løse.

Kjøpesentrene har nemlig vært blant de sterkeste drivkreftene for bilbaserte byer. I mer enn et halvt århundre har Bergen utviklet seg klattvis med spredt eneboligbebyggelse, og sentrene har tatt over som bydelssentrum.

Les også

Bakgrunn: Spår at kjøpesenterdøden kommer til Norge også

I stedet for å gå, sykle eller reise kollektivt for å handle, tar folk bilen selv for små innkjøp.

Bergen sentrum lider ennå av at handelsnæringen har vokst så kraftig i konsentrerte i bydelene. Senterbutikkene lever på nåden til Olav Thon og noen få andre aktører, som gir mindre rom for nye butikker.

BILBASERT: Kjøpesentre har bidratt til en bilbasert byutvikling, Foto: Helge Sunde

Bergens politikere verken kan eller bør ta livet av byens kjøpesentre. Men de kan bremse en skadelig utvikling.

Nå som Bybanen går til Lagunen, og når den kommer til Åsane, bør det dempe biltrafikken. Områdene rundt sentrene bør fortettes, slik at flere bor i gangavstand og at nye uavhengige næringsområder kan vokse frem.

Samtidig må arbeidet fortsette for å utvide og forbedre Bergen sentrum.

Les også

Debatt: Fortettingspolitikken er ikke et resultat av profittkåte utbyggere

Det krever at hele verktøykassen tas i bruk: fortetting langs bybanetraseen, sykkel- og gangveier for å gjøre byen mer tilgjengelig, og smart utvikling av nye områder rundt sentrumskjernen for å bygge boliger og arbeidsplasser.

Netthandel truer den tradisjonelle handelen. Politikerne må i sine mottiltak prioritere byens gangbaserte sentrum foran bilbaserte kjøpesentre.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».