U-hjelp i Norge

Utviklingsminister Erik Solheim lønner vaktmesteren på flyktningmottaket på Tanum over u-hjelpsbudsjettet. Det er ikke helt bra.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 12 år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

NORSKE STYRESMAKTER skryter gjerne av at vi er blant de land i verden som yter størst hjelp til fattige land. Det er riktig, og det er bra. Det er ikke urimelig at et av verdens rikeste land gir sin skjerv til dem som har vesentlig mindre å rutte med. Men nå har Bergens Tidende avdekket at u-landsbudsjettet blåses opp gjennom at oppunder ti prosent av bistandspengene brukes innomlands. Flere milliarder kroner av u-hjelpspengene brukes til å drive asylmottak på norsk jord. Det er ikke like bra, og bør problematiseres neste gang u-hjelp står på dagsordenen i Stortinget.

NÅ ER DET IKKE uvanlig at dette gjøres, om vi ser til utlandet. Men Storbritannia er nøye med at bistandspenger ikke skal gå til innenlands bruk, og det er påvist at ingen av EU-landene bruker en så stor del av u-hjelpsbudsjettet på innenlandske oppgaver. Det tyder på at Norge for tiden er på feil kurs.

Men hvorfor er det slik? Jo, sier miljø— og utviklingsminister Erik Solheims politiske rådgiver Arvinn Eikeland Gadgil, dette gjøres – mot SVs vilje – fordi det er flertall for det på Stortinget. Og så skjedde det samme under Bondevik, om enn i noe mindre skala.

DET ER IKKE ALLTID vi iler til for å støtte Høyres Jan Tore Sanner. Men når han i denne saken kaller SVs holdning for «feig og pinlig», så er det som om vi skulle sagt det selv. Det får være grenser for ansvarsfraskrivelse. Som KrFs Laila Dåvøy korrekt påpeker – den rød-grønne regjeringen trenger ikke Stortinget. Den har flertall. Det kom tydelig nok til uttrykk da statsbudsjettet for 2010 skulle vedtas. Opposisjonen fikk ikke flyttet på en krone.

Det kan opposisjonen klage over. Men det gir i det minste meget klare ansvarsforhold. Regjeringen må ta det hele og fulle ansvar for den politikken som føres. Også den økende bruken av u-hjelpspenger på norsk jord.

Det har kommet mange friske og uortodokse innspill om bruken av u-hjelpspenger siste året. Ikke minst har den erfarne feltarbeideren Trygve Refsdal påvist uheldige konsekvenser av å pøse inn millioner av norske u-hjelpskroner i fattige land.

VI VIL FORESLÅ at Stortinget i løpet av året tar en mer grunnleggende – og gjerne opprivende – debatt om bruken av norske bistandsmidler. Den bør omfatte den voksende bruken av u-hjelpspenger i Norge – pluss Frps tidvis treffsikre kritikk av tradisjonell norsk bistandspolitikk.

Publisert