Dårlig nytt fra østfronten

Spørsmålet må stilles selv om president Hamid Karzai åpnet opp for andre valgomgang i Afghanistan: Er dette en mann å kaste milliarder av kroner etter?

Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over 13 år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

VI ER I AFGHANISTAN fordi vi er invitert av en demokratisk valgt regjering.

Det har vært ett av Anne-Grete Strøm-Erichsens kronargumenter som forsvarsminister de (få) gangene hun er blitt utfordret. De siste dagenes krumspring fra sittende president Hamid Karzai setter spørsmålet på spissen: Hva slags demokrati er det denne mannen står for? Afghanistan er et land praktisk talt uten fungerende institusjoner.

FN-topp Kai Eide argumenterer med at Afghanistan er et umodent demokrati. Spørsmålet er om det afghanske demokratiet i det hele tatt har kommet opp av jorden og spiret. Politiet og domstolene er i stor grad ikke-fungerende. At det måtte knallhard lut til for å få Hamid Karzai til å akseptere den internasjonale klagekommisjonens konklusjoner, kaster et grelt lys over hans demokratiske sinnelag.

FØRST ETTER FLERE dagers intenst diplomatisk press, ga president Hamid Karzai etter og forkastet flere hundre tusen stemmer etter dokumentert valgfusk. Fra første stund har presidenten hardnakket nektet for at valgjukset kunne være så stort at det ville påvirke utfallet. Det er ikke troverdig at han ikke har visst hva som har skjedd fra første stund. At han bøyde av skyldes ikke «statsmannskunst», som noen nå vil smykke ham med, men at det internasjonale presset ble for stort. Spesielt vanskelig for ham ble det at USAs president Barack Obama har holdt tilbake nye troppeforsendelser til et vanstyrt land. Obama er fremdeles i tenkeboksen og har utsatt avgjørelsen for hvordan han skal gå frem i landet, i uker. Den siste ukens kuvending har ikke styrket Karzais troverdighet.

SPØRSMÅLET ER allerede blitt mer presserende i de fleste land som deltar i borgerkrigen i Afghanistan: Hvem sin krig er det vi sender soldater ut i? Hva slags korrupt regime er det vi forsvarer? I Norge og Danmark er foreløpig krigsmotstanden liten, mens den vokser både i USA, Storbritannia og Tyskland. I Storbritannia skal folk til urnene neste år. Afghanistan-spørsmålet vil bli sentralt i valgkampen. I Norge er debatten fremdeles nærmest fraværende. En av grunnene er at SV sitter i regjering – opposisjonen mangler.

ARGUMENTASJONEN fra tidligere forsvarsminister er kraftig svekket. Det kan fremdeles være gode grunner for å være i Afghanistan, men uansett utfall av andre valgrunde, vil det være en utfordring å holde fast på ideen om at vi er der for å forsvare et demokrati.

Bør Norge være i Afghanistan?

Publisert: