Sjøvett må læres på sjøen

Sikkerhetskravene kan ikke være så strenge at de øker faren for ulykker. Barn må få opplæring i båtliv før det er for sent.

Publisert: Publisert:

SIKKERHETSKRAV: Forskriften som regulerer sikkerhet på sjøen likestiller barnehager og kystlag med profesjonelle rederier på åpent hav. Sjøfartsdirektoratet er nå i ferd med å revidere sikkerhetskravene. Denne gangen bør sunn fornuft vinne over skrivebordslogikk, skriver BT på lederplass. Bildet er fra et sjøvettkurs i Alvøen i Bergen. Foto: BERGENS TIDENDE

Barnehager, kystlag og frivillige organisasjoner som skal ta med barn ut i båt må følge en forskrift som behandler dem på lik linje med rederier og andre profesjonelle aktører som opererer på åpent hav.

Siden de driver «næring», og ikke fritidsaktivitet, kreves både skippersertifikater, sikkerhetskurs, redningsflåte og håndbluss for å ta med et par barnehagebarn på rotur.

Kravene er mildt sagt overdimensjonerte. Konsekvensen er at skoler og barnehager blir tvunget til å skrinlegge utflukter til sjøs.

Sjøfartsdirektoratet er nå i ferd med å revidere sikkerhetskravene. Denne gangen bør sunn fornuft vinne over skrivebordslogikk. Hvis barn skal lære seg sjøvett, må de få være på sjøen.

Les også

Hvor skal barna lære sjøvett?

«Hvis en barnehage skal ut på tur i buss er det ingen som stiller spørsmål om krav til sertifikat og sikkerhetskurs», sa kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet da saken ble tema i «Båtliv» i mai.

Sammenligningen er søkt. Som Mathilde Gabrielsen Vikene og Tuva Løkse skriver i Stavanger Aftenblad, er ro-opplæring i havnebassenget i godt vær mer som å sykle på en kjerrevei i skogen enn å kjøre buss i trafikken. Sjø er ikke bare sjø.

Ulykkene på sjøen skjer ikke primært på leirskoler og i barnehager. Statistikken fra Sjøfartsdirektoratet viser at de som drukner stort sett er mannlige 50-åringer som kjører fritidsbåt i høy fart. Dødsulykker med barn i båt forekommer knapt.

Ifølge Vikene og Løkse har omlag to millioner norske barn vært på leirskole de siste 50 årene, uten alvorlige ulykker.

«Den tryggeste plassen jeg kan tilby, er i båt. Aldri er voksentettheten større, alle barna er innenfor en radius på tre meter, vi ser alle hele tiden», skriver Lise Lauvik i et debattinnlegg i BT. Men barnehagen klarer ikke å bære utgiftene som følger med dagens sikkerhetskrav.

Når breddeopplæringen barnehager, leirskoler og kystlag står for krever for mye, er resultatet at færre barn lærer seg båtvett og sjømannskap. Det rammer sosialt skjevt, og frarøver unge en viktig arena for friluftsliv og livsmestring.

Det er paradoksalt at kravene til sikkerhet er så strenge at de i praksis øker faren for ulykker. Særlig når det skjer for å forebygge hendelser som ifølge statistikken så og si aldri forekommer.

En kystnasjon som Norge kan ikke regulere seg så langt ut på viddene at bare profesjonelle rederier har økonomi og kompetanse nok til å ta med barn på sjøen.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».