AUFs tvangstanker

Retten til å velge bort videregående skole må bestå.

Publisert:

Frafall er et alvorlig problem i norsk skole. For de aller fleste gir fullført videregående utdanning bedre forutsetninger for å klare seg videre i arbeidslivet. Derfor er det riktig med økt innsats for å få flest mulig ungdommer gjennom videregående opplæring. Regjeringen har allerede satt i gang et langsiktig arbeid for å få dette til. Sannsynligvis kan enda mer gjøres, men dette er langt fra et ignorert politisk område.

I helgen skal AUFs landsmøte ta stilling til om de går inn for obligatorisk videregående opplæring. Avtroppende AUF-leder Eskil Pedersen støtter forslaget.

Frafallet i videregående skole økte etter innføringen av reform 94, og det er særlig yrkesfaglige studieretningene som strever med høye fraværstall. I mange år har andelen som fullfører videregående opplæring innen fem år ligget stabilt på rundt 70 prosent. En del gjør seg ferdig med utdanningen på et senere tidspunkt, eller får seg andre formelle kvalifikasjoner som kompenserer.

Det er ingen tvil om at gjennomføringen er for dårlig, noe som først og fremst rammer ungdommene som faller fra. Sannsynligheten for både uførhet og arbeidsledighet er langt høyere for dem som ikke har gjennomført videregående opplæring. Men bildet skal heller ikke svartmales: Mange klarer seg utmerket gjennom arbeidslivet uten papirer fra videregående.

Å gjøre videregående skole obligatorisk, vil være å konkludere med at den norske skolen er god nok og at elevenes unnasluntring er problemet. Forklaringen på at ungdommer dropper ut av skolen ligger gjerne flere år tilbake i tid. Tvangsskolearbeid på videregående er en altfor enkel og billig løsning på det virkelig alvorlige problemet at norske barn har for dårlige kunnskaper når de forlater grunnskolen. Når overgangen til videregående opplæring er for tøff, må man ta tak i det som skjer på grunnskolen.

Psykiske vansker er den største enkeltårsaken til at ungdommer faller ut av videregående opplæring. Å tvinge disse til å gå på skolen, løser ikke elevenes egentlige problem. Å heller gå hjemme enn å møte opp på skolen, kan ofte forverre psykiske problemer, men dette må løses på annet vis en tvang. Vi trenger flere alternative veier for dem som ikke passer inn i det ordinære utdanningsløpet, men løsninger som motiverer, ikke tvinger.

En stor andel av dem som ikke får vitnemål, faller heller ikke fra underveis, men helt på slutten: De består ikke eksamen. Obligatorisk videregående opplæring kan fort føre til at flere sover seg gjennom flere år på skolen, uten at særlig mange flere får et vitnemål.

Heldigvis er det lite som tyder på at AUFs forslag vekker begeistring hos den sittende regjeringen. Vi har alt å tjene på at norske ungdommer får bedre oppfølging: samfunnsøkonomisk, ja, men først og fremst i at flere unge får et bedre liv. AUFs tvangstanker er feil løsning.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».