La dem arbeide

Au pair-ordningen legger opp til utnytting av utenlandske kvinner, og bør legges ned i sin nåværende form.

Etter først å ha vært skeptisk til au pair-ordningen, har KrF og Venstre snudd. Sammen med Høyre og Frp sikrer de to partiene flertall på Stortinget for å opprettholde dagens ordning. Snuoperasjonen er dårlig begrunnet.

Knapt noen tror at ordningen primært handler om «kulturutveksling» lenger. Kulturkriteriet er et lett gjennomskuelig dekke for en ordning som mest av alt handler om å skaffe norske familier billig hushjelp.

En rettssak i vinter avslørte hvor grovt velstående norske familier kan utnytte sine au pairer. Dette fikk SV til å komponere et forslag om å legge ned hele ordningen, og partiet fikk raskt støtte fra fagbevegelsen, Ap og Sp.

Den moralske indignasjonen over en enkeltstående sak er forståelig, men er sjelden godt grunnlag for politiske vedtak. De saklige grunnene for å legge ned ordningen er vektige nok.

Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at hele 90 prosent av alle au pairer i Norge er fra Filippinene. Det er neppe fordi filippinske kvinner er spesielt opptatt av norsk kultur.

I kvinnenes hjemland har bekymringen for au pairenes skjebne vært atskillig større enn i det norske Stortinget. På 1990-tallet nedla Filippinene forbud mot au-pair-migrasjon til vestlige land.

Loven ble innført for å beskytte landets arbeidere mot utnyttelse og misbruk. Norge var ett av få europeiske land som likevel tok imot filippinske au pairer, så lenge forbudet varte, frem til 2010.

Ett av argumentene for å opprettholde ordningen, er ønsket om at norske kvinner i større grad skal ha heltidsstillinger, og delta i politikk og samfunnsliv. Bak argumentet ligger et reaksjonært syn på likestilling; oppfatningen om at hjemmet er kvinnens ansvar alene.

Dessuten er det dobbeltmoralsk å ville løfte norske kvinners status ved å støtte seg på en ordning som fører til sosial dumping blant utenlandske kvinner.

En ryddigere løsning ville være å oppgradere det som i dag er au pair-ordningen til vanlig arbeidsmigrasjon, som tillater arbeidskontrakter i private husholdninger. Det kan gi bedre boforhold, arbeidstid og lønn – og gi kvinnene bedre vern mot utnytting.

Canada og Sverige har ryddet opp i dette allerede, noe som i tillegg har gitt merkbar nedgang i svart arbeid. Det er på tide Norge kommer etter.