Til høyre! Nei, venstre!

Med knappest mulig flertall unngikk Østerrike en høyrepopulistisk president. Valgresultatet gir likevel grunn til bekymring.

VALGET: Østerrikes nye president Alexander Van der Bellen møtte Frihetspartiets Norbert Hofer før valget. De etablerte partiene i Europa har et stort tillitsproblem, noe Hofers oppslutning viser. Ap

Vinneren hadde kun 31.000 flere stemmer. Etter en valgthriller uten like kunne halve Østerrike puste lettet ut. De Grønnes presidentkandidat Alexander Van der Bellen slo høyrepopulistiske Norbert Hofer fra Frihetspartiet.

Også store deler av Europa senket skuldrene. Hofer kunne skapt krisestemning i EU.

Det måtte fotofinish til for å kåre en vinner. Da nesten alle stemmene fra søndagens valg var talt opp, var det fremdeles dødt løp mellom de to kandidatene. Hofer hadde en knapp ledelse, men de innsendte poststemmene ville avgjøre.

I går ettermiddag kom resultatet, og De Grønnes kandidat vant med 50,3 mot 49,7 prosent.

Et knapt flertall hindret Østerrike i å velge Europas første høyrepopulistiske statsleder. Det ville sendt sjokkbølger langt utover landegrensene. I forkant av valget hadde EUs kommisjonspresident Jean-Claude Juncker gitt sin støtte til De Grønne. Før valgresultatet var klart, tvitret landets utenriksminister at «Uansett hva resultatet blir, vil vi forbli en pålitelig partner i EU».

Mange så med uro på det som var i ferd med å skje.

Les også:

Les også

Gjør et siste forsøk på å snu valgvinden

Et flertall for Hofer ville vært den største og viktigste seieren for bevegelsen av innvandringsfiendtlige og EU-skeptiske partier over hele Europa.

Men når tapet ble så knapt, ble det likevel en seier. Hofer gjorde et langt bedre valg enn høyrepopulister har gjort tidligere i Europa. Han vant ikke makten, men destabiliserte østerriksk politikk.

For første gang var verken en sosialdemokratisk eller konservativ kandidat med i andre valgomgang, men to populister. For tiden ledes landet av en storkoalisjon av to partier fra henholdsvis sentrum-venstre og sentrum-høyre, slik det har blitt gjort flere ganger siden krigen.

Østerrike har lenge vært preget av en samlingspolitikk med mål om å hindre parlamentarisk kaos og ideologiske konflikter. Dette har dratt de regjerende partiene mot sentrum. Derfor har det også blitt grobunn for antielitismen som Frihetspartiet representerer.

Les også:

Les også

Tyskerne er lei av Merkel

Særlig drahjelp fikk høyrepopulistene med høstens flyktningsituasjon. Mange av flyktningene reiste til eller gjennom Østerrike, og som i flere andre land ga det økt misnøye med regjeringen.

De etablerte partiene i Europa har et stort tillitsproblem. Det er langt fra sikkert at de kan redde seg selv med strengere innvandringspolitikk.

Neste år blir det mye å følge med på: I Frankrike kan Marine Le Pen bli valgt til president. Hun representerer Nasjonal Front, et skarpt høyrepopulistisk og EU-skeptisk parti.

I Tyskland kan Alternativ for Tyskland gjøre sitt inntog i nasjonalforsamlingen, noe som vil være dramatisk i et land som lenge har klart å holde den ytre høyresiden på avstand.

Leder:

Les også

BT mener: Et mer polarisert Tyskland er dårlig nytt for Europa

Hofers store oppslutning gir grunn til bekymring, men Van der Bellens seier er beroligende. Den høye valgdeltakelsen tyder på at mange stilte opp for å stemme mot høyrepopulismen.

Da er det viktig å huske at ytre høyre i de fleste land representeres med små partier uten makt. Men deres budskap resonnerer godt hos mange velgere. Det tette valgresultatet viser at hver stemme trengs i kampen mot den farlige ytterliggående høyrepolitikken.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».