Kampen mot meslingene

Saklig informasjon og et godt vaksineprogram er den klokeste veien til flokkimmunitet.

Publisert: Publisert:

INGEN GRUNN TIL PANIKK: I stedet for å ty til forhastede tiltak, bør både folk og politikere lytte til sindige fagfolk og deres nøkterne beskrivelse av situasjonen, skriver BT på lederplass. Foto: NTB scanpix (Illustrasjon)

Vaksinedekningen i Europa er stabil, men likevel rammes stadig flere av smittsomme barnesykdommer, ifølge Aftenposten. Hittil i år har det vært seks tilfeller av meslinger i Norge.

Trenden er illevarslende, men det er ingen grunn til panikk. God informasjon, et solid vaksineprogram og styrking av førstelinjetjenesten i helsevesenet er et bedre virkemiddel enn tvang og vaksinepåbud.

Norske barn får tilbud om vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR) to ganger i livet. I dag er om lag 95 prosent av befolkningen vaksinert.

Problemet er at en høy vaksinasjonsgrad kan skjule lokale forskjeller, og små epidemier kan oppstå i miljøer med opphopning av uvaksinerte. Ifølge Preben Aavitsland, professor i samfunnsmedisin og overlege ved Folkehelseinstituttet, er slike hendelser imidlertid bagateller i et folkehelseperspektiv.

I stedet for å ty til forhastede tiltak, bør både folk og politikere lytte til slike sindige fagfolk og deres nøkterne virkelighetsbeskrivelse.

Les også

«Portforbud» for uvaksinerte barn i New York-forstad

Aavitsland peker på flere viktige faktorer som gjør at både meslingalarmen og skyttergravskrigen mot vaksinemotstandere kan avblåses:

Meslinger er ikke en spesielt farlig sykdom. Problemet er at den er ekstremt smittsom. Selv vaksiner gir ingen garanti, men høy vaksinasjonsgrad hindrer at viruset utvikler seg til epidemier.

«Vi kommer til å oppleve tilfeller av meslinger nesten hvert år fremover. Det betyr ikke at vaksinasjonsdekningen er dårlig eller at folkehelsen er truet», skriver Aavitsland i Aftenposten.

Konspiratoriske vaksinemotstandere er en svært liten gruppe, og det er uansett mer å oppnå ved å ta bekymringer på alvor enn ved stempling og utskjelling i sosiale medier.

«Trusler om tvang blir bare forstyrrende og gjør helsestasjonene om til kamparenaer», skriver Aavitsland. Det er en klok observasjon.

Det meste alvorlige tilbakeslaget for vaksinasjonsprogrammet skjedde i 1998, da den britiske legen Andrew Wakefield hevdet at MMR-vaksinen førte til autisme hos barn. Med den globale panikken som fulgte, falt vaksineandelen i Norge med ti prosent.

I 2004 ble Wakefields funn slaktet av British Medical Journal. Undersøkelsene var finansiert av vaksinemotstandere og led under alvorlige svakheter. Men selv om sammenhengen mellom vaksiner og autisme er grundig tilbakevist, får denslags feilinformasjon alvorlige konsekvenser.

Selv om Norge har verdens beste vaksinasjonsprogram, kan ikke suksessen tas for gitt.

Arbeidet med vaksinasjon på helsesstasjonene må prioriteres. Helsefagarbeidernes evne til å veilede og informere må styrkes. Det viktigste tiltaket mot vaksineskepsis er fortsatt nøktern og vitenskaplig informasjon.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».