Vis ansiktet

Nikab hører ikke hjemme i skole eller barnehage. Regjeringen gjør rett i å forby den der.

Denne artikkelen er over to år gammel

Nikab er et kvinnefiendtlig og undertrykkende plagg som skaper en barriere mot kommunikasjon. Derfor er det uakseptabelt at offentlig ansatte bærer plagget. På utdanningsinstitusjoner er ansiktsdekkende plagg til hinder for at elever og studenter får fullt utbytte av opplæringen.

Selv om det å forby klesplagg i seg selv er illiberalt, er det rett å forby nikab barnehager og skoler.

Når regjeringen noen måneder før valget ønsker å forby ansiktsdekkende plagg, er det like fullt med et snev av valgkamp. Lovforslaget er symbolpolitikk med begrenset effekt, fordi så få bruker nikab.

Ekstrem sosial kontroll, som Aftenposten de siste dagene har satt søkelyset på, er et utbredt problem i en del minoritetsmiljøer. Arbeidet med å hjelpe dem som lever ufrie liv i det norske samfunnet er presserende.

Regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll er langt viktigere og retter seg mot et langt mer utbredt problem enn nikab.

Spørsmålet er også om loven vil føre til at færre kvinner går med nikab. Erfaringen fra Frankrike, som forbyr tildekking av ansiktet i det offentlige rom, er at en del kvinner først valgte å bruke plagget da debatten tilspisset seg som følge av forbudet. Det er også fare for at noen av kvinnene som i dag bruker nikab, blir ytterligere marginalisert når de ikke kan bruke den på skolen.

Forbudet mot nikab i utdanningsinstitusjoner er likevel riktig. Allerede nekter enkelte høyskoler og videregående skoler elevene å bære plagget. Det kan skape uheldige situasjoner og en opplevelse av diskriminering når lokale forbud kommer på plass fordi enkeltpersoner bruker nikab.

Det er bedre med et nasjonalt krav, som gir forutsigbarhet og likebehandling.

En del kvinner velger helt selv å bære plagget. Et forbud, selv om det kun gjelder utdanningsinstitusjoner, begrenser deres frihet til å leve slik de ønsker.

Men en nikab innskrenker kvinners mulighet til å ta del i det norske samfunnet. Ikke bare er det uttrykk for ufrihet, plagget er en fysisk begrensning for samhandling. Den motarbeider alt den offentlige skolen jobber for.

Derfor blir dette en avveiing mellom et illiberalt plagg og et illiberalt forbud.

I den offentlige skolen bør hensynet til samhandlingen mellom mennesker i en offentlig utdanningsinstitusjon bør likevel veie tyngre enn friheten til å dekke til ansiktet. I et samfunn basert på tillit og frihet, må borgerne kunne se hverandres ansikt.