Tiltak som virker

Høy fedrekvote er god likestillingspolitikk. Det må Høyre ta konsekvensen av.

OMKAMP: Næringsminister Monica Mæland (H) varsler ny kamp om fedrekvoten. Forhåpentligvis lykkes hun. Tiltroen til at norske fedre vil ta stadig mer permisjon uten noe dytt fra staten, er en utopi, skriver BT på lederplass. Bergens Tidende

Næringsminister Monica Mæland (H) varsler ny kamp om fedrekvoten. Forhåpentligvis lykkes hun med å snu partiet. Pappapermisjon er det mest effektive likestillingspolitiske virkemiddelet i senere tid. Det var en tabbe å redusere kvoten fra 14 til 10 uker.

Familiepolitikk er komplisert for et parti som både er liberalt og konservativt – og som samtidig ønsker å ta likestillingen fremover.

Det strider mot partiets ideologi å la staten diktere hvem som skal passe barn. De liberale setter valgfrihet først. De konservative vil ikke ha innblanding i familiens anliggender. På landsmøtet i 2014 vedtok Høyre derfor å skrote fedrekvoten helt.

Regjeringsavtalen med KrF og Venstre sikret ti uker til far, og på landsmøtet i vår sluttet Høyre seg til den løsningen. Men fedrekvoten er fortsatt i spill, og flere i partiet jobber for endring. De har statistikken med seg.

Da Høyre gikk i regjering med Frp i 2014, ble fedrekvoten redusert fra 14 til 10 uker. Samtidig har andelen menn som tar ut mer enn ti ukers permisjon falt fra 32 til 10 prosent, ifølge Nav. Flertallet forholder seg altså til den kvoten staten bestemmer.

Utviklingen er på ingen måte overraskende. Professor i samfunnsøkonomi Katrine Vellesen Løken har dokumentert at fedrekvoten har en positiv smitteeffekt mellom kolleger og familiemedlemmer. Men denne smitteeffekten går også motsatt vei, noe den ferske statistikken fra Nav bekrefter.

Tallene er entydige: Fedrekvoten virker. Mer pappapermisjon styrker kvinners posisjon på arbeidsmarkedet, og gir menn et effektivt forhandlingskort i møte med både mor og arbeidsgiver.

Det må det pragmatiske partiet Høyre ta konsekvensen av.

«Jeg er skuffet over norske menn», sa statsminister Erna Solberg under en diskusjon med Ap-leder Jonas Gahr Støre på VGTV mandag. Det blir for enkelt å legge skylden på menn alene. Tiltroen til at norske fedre vil ta stadig mer permisjon uten noe dytt fra staten, er en utopi.

Som Tina Bru, leder i Høyres Kvinneforum, sa på landsmøtet i vår: «Fedre står fortsatt i kryssild mellom hjemmet og arbeidsgiver».

For at arbeidsgivere skal venne seg til at norske menn tar sin del av byrden på hjemmebane, kreves tydelige, politiske signaler. All statistikk viser at det ikke skjer av seg selv.

Fedrekvoten er forståelig nok et ideologisk problem for Høyre. Men det er et større problem å bli husket som det partiet som gjorde barn til en kvinnegreie igjen.