Nei til nynorsk på Bybanen

Nynorsk på Bybanen er unødvendig symbolpolitikk.

Fylkestinget vedtok onsdag at informasjon på Bybanen skal være på nynorsk. Ja, fylket bør jobbe for å styrke nynorsk, men dette er ikke veien å gå.

Tor Høvik

Politikerne i Bergen har gjort en god og viktig jobb for nynorsken. Som regionsentrum i en landsdel der nynorsk står sterkt, må Bergen ta sitt ansvar for å ivareta målformen. Rundt 11 prosent av dem som bor i byen er dessuten nynorskbrukere.

Men når fylkespolitikerne insisterer på at all informasjon på Bybanen skal gis på nynorsk, hjelper de neppe nynorskbrukerne. Fylkespolitikerne burde ha forstått at gårsdagens vedtak er egnet til å provosere. Det tjener ikke nynorsken å velge kampsaker som bare fungerer demonstrativt.

Selv om man har som mål å styrke nynorsken i Hordaland fylke, er det lov å være pragmatisk.

Nynorsk er administrasjonsspråk i Hordaland fylkeskommune, og slik vil det heldigvis også bli i det nye Vestland fylke. Men de få unntakene som frem til nå har ligget i regelverket er fornuftige. I kommuner som har valgt bokmål som administrasjonsspråk, kan man benytte den målformen i skolenavn og på lokal kollektivtransport.

Det blir oppfattet som en provokasjon når Bybanen skal bli et demonstrasjonstog for nynorsken. Det er egnet til å skade arbeidet for språklig mangfold i Bergen.

Det er også vanskelig å forstå hvorfor det er viktig for målsaken å insistere på at informasjon skal gis på nynorsk på Bybanen. Det er mange nok andre kamper å ta både her i byen og ellers.

Fylkeskommunen kan for eksempel gjøre en større innsats for at nynorskelever får samme tilgang som bokmålselever til læremidler på sin målform. Det er stor mangel på digitale læremidler på nynorsk, noe som svekker barns rett til å få undervisning på sin målform.

Det kan gjøres mye for å sikre at nynorskelever har lærere som behersker målformen godt nok, og det kan legges bedre til rette for nynorskklasser i bokmålsområder.

Fylkespolitikerne kan med sitt engasjement være en viktig røst i slike saker. Hvis de spiller på lag med bypolitikerne, kan fylkeskommunen bidra positivt for å gjøre det lettere å være en aktiv nynorskbruker i Bergen.

Men vedtaket om nynorsk på Bybanen kan i verste fall øke konfliktnivået og skape større motstand mot det nødvendige arbeidet for nynorsken fremover.

Språklig mangfold er en styrke for Vestlandet, Bergen og Norge. Målformene lever godt side om side, blant annet i Bergens Tidende. Det er gledelig at både VG og Aftenposten nå tillater nynorsk i sine spalter.

Fylkespolitikerne gjør en prisverdig innsats for nynorsk, men bør velge sine kamper med langt større kløkt enn de viser i denne saken. Bokmål på Bybanen bør de kunne leve med.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».