Skolegudstjenester er en øvelse i toleranse

Religiøse innslag kan fint være en del av skolehverdagen.

Publisert Publisert

NYTTIG: Å besøke kirken er ikke bare tradisjon. Å lære om egen og andres religion er bra for å utvikle toleranse, skriver Bergens Tidende på lederplass. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

  1. Leserne mener

En gudstjeneste sammen med klassen er en hyggelig juletradisjon for mange elever. For andre er det å måtte lytte til prekenen ikke annet enn en tålmodighetsprøve. For andre igjen er det ubehagelig å delta.

Uansett hvor mange som ønsker å benytte seg av tilbudet, burde den offentlige skolen få lov til å invitere elevene med.

Det norske samfunnet er ikke religionsfritt. Over fire millioner nordmenn er medlem i et tros- eller livssynssamfunn. Etter hvert som variasjonen i disse er blitt større, er kunnskap om, og aksept for hverandre, blitt enda viktigere.

Vi har plass til innslag av religion, også i skolen, uten at det gjør samfunnet mindre sekulært av den grunn. At Norge med sine kristne tradisjoner inviterer elevene til julegudstjeneste, er helt naturlig.

Les også

Alle skoler oppfordres til å tilby skolegudstjenester

Les også

Gode grunner til å verne om skolegudstjenestene

Den norske skolen skal samtidig være livssynsuavhengig, noe som er spesielt viktig for at den skal være et godt sted for alle elevene. Ulike religioner har sine ritualer og høytider, som det bør være naturlig at alle elever i skolen får kjennskap til. Også ved praktisk deltakelse, dersom det passer seg slik. Det er ikke alt det er enklest å lese seg frem til.

Dersom skolen skal bli helt fri for religiøs forkynnelse, kan man heller ikke dra på besøk til den lokale moskeen, eller invitere buddhistiske trossamfunn på besøk. Å gå glipp av slike møter vil være et tap for norske barns utvikling.

Et premiss for at religion og gudstjenester i skolen skal fungere, er valgfrihet og tilpasning. Dette legger regjeringen også opp til i sin veiledning til skolene. Et tilbud om en likeverdig, alternativ aktivitet, skal planlegges og informeres om.

Skolegudstjenesten skal heller ikke være en del av skoleavslutningen, men legges til en annen dag. Dette er for at de som ikke ønsker å delta på religiøse arrangementer, likevel skal få markere at det er juleferie sammen med klassen sin.

Les også

Det er ikke skolens oppgave å sende elevene på gudstjeneste

Denne utviklingen har vært positiv, og setter skolegudstjenestene i et romsligere perspektiv. Formålet med religiøse aktiviteter i offentlig skole er ikke å forkynne, men å øke kunnskapen om egen og andres religiøse tradisjoner.

Kunnskap, forståelse og aksept henger sammen. Julegudstjeneste med klassen er ikke til hinder for verken religionsmangfold eller en sekulært forankret skole.

Et flerkulturelt samfunn baserer seg nettopp på forståelsen av at det ene ikke utelukker det andre.

Å dra i julegudstjeneste er uansett en tradisjon for mange. Det må vi finne rom for.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».