Forskere lever av troverdighet. Den blir skadelidende når sterke næringsinteresser får diktere hvordan studier skal gjennomføres.

Det statlige prosjektet Nykos skal forske på miljøkonsekvenser av å deponere gruveavfall i sjø. 80 prosent av finansieringen kommer fra staten, mens resten betales av selskaper innen gruve— og mineralsektoren.

Søndag viste BT at selskapene, gjennom trusler om å trekke støtten, fikk Forskningsrådet til å ta inn Norsk institutt for vannforskning (Niva). Som konsekvens trakk to andre institutter seg fra arbeidet.

Det er en trussel mot den frie forskningen, og bidrar til å undergrave resultatene.

Nykos-prosjektet er viktig. Nordic Minings planlagte sjødeponi i Førdefjorden har vært under skarp kritikk for de potensielle miljøkonsekvensene. Tilhengerne av deponiet, inkludert Høyre- og Frp-regjeringen som nå har gitt tillatelse, har hatt en annen tolkning av studiene på feltet.

Derfor er det bra at regjeringen ønsker mer kunnskap om konsekvenser og hva som må gjøres for å ivareta miljø­hensyn ved sjødeponi.

At næringen selv bidrar med midler, er også bra. Selskapene har like mye behov for kunnskapen som politikerne. Et slikt samarbeid gjør det enklere å finansiere viktig forskning, og det gir relevante og lettanvendelige resultater.

Men når forskning finansieres av både stat og private, er det vesentlig at pengeinteressene ikke kan styre resultatet i ønsket retning.

Likevel, det er ikke grunnlag for å si at Niva er hildet når de deltar.

I gårsdagens BT skrev Nivas administrerende direktør Greta Bentzen «Vi vil på det sterkeste avvise at vårt forskningsarbeid er diktert av næringslivsaktører». Hun viser til at gruve­selskapene tidligere var blitt forespeilet at Niva skulle delta, og derfor ville ha dem inn igjen.

Selv sier Norges forskningsråd at de ikke har latt seg presse. Men de har også skrevet i klartekst at årsaken til at Niva ble tatt inn igjen, var at selskapene truet med å trekke finansieringen. Da kan ikke endringen kun forklares med dårlig kommunikasjon eller en klønete prosess.

Les også:

Les også:

Det betyr rett og slett at næringen gjennom pengene fikk styre prosjektet i den retningen de ønsket.

Dette er problematisk fordi det skader forskningens troverdighet. At det i seg selv er mulig å stille spørsmål om selskapenes intensjoner, Nivas bidrag, og hvordan resultatene kunne blitt anner­ledes uten selskapenes press, gjør det lettere å avfeie studien.

Mest av alt er dette et prinsipp­spørsmål. Forskning som i all hovedsak er betalt av det offentlige, koordinert av et statlig forskningsråd, og utført av offentlige institusjoner, må gjennom­føres uten ytre press.

Offentlig forskning må heve seg langt over private egeninteresser.

Nå må Norges forskningsråd drøfte om prosessen og vurderingene har vært gode nok. Slike prosjekter trenger tydeligere retningslinjer for hva slags innflytelse de private giverne kan ha, og på hvilket tidspunkt de kan delta i planleggingen.

Forskningsrapporter uten troverdighet kan like gjerne dumpes i sjøen.