USA, Australia, Japan og ni andre land ble mandag enige om den såkalte Trans-Pacific Partnership (TPP), en avtale som skal etablere felles regler for samhandel og investeringer. Avtalen kan komme til å omfatte 40 prosent av verdenshandelen.

Ved å samarbeide tettere vil TPP-landene styrke seg mot det stadig mektigere Kina, som står utenfor avtalen. Det sier seg selv at også Europa kan bli skadelidende, og derfor bør det som nå har skjedd anspore EU til å få i havn sin egen avtale med USA, Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP).

TPP må godkjennes av parlamenter i flere land. Et viktig hinder blir Kongressen i USA, der avtalen angripes fra både høyre og venstre. Bernie Sanders, den venstreorienterte senatoren som kan bli presidentkandidat for demokratene, er mot blant annet fordi avtalen kan gjøre det lettere å flytte jobber fra USA til Asia. Donald Trump, milliardæren som kan bli republikansk presidentkandidat, er spesielt misfornøyd med at TPP ikke vil hindre USAs handelspartnere i å manipulere egne valutaer for slik å skaffe seg fordeler.

Internasjonale handelsavtaler har alltid vært kontroversielle. De reduserer hvert enkelt lands selvråderett. Politikere har kunnet hente stemmer ved å angripe kortsiktige og lett målbare ulemper. Gevinstene — mer velstand og mindre fare for krig - er effekter som er mer langsiktige, vanskeligere å fastslå, lettere å betvile.

Bretton Woods-avtalen fra 1944, året før den andre verdenskrigens slutt, skulle sørge for en nyordning av verdensøkonomien. Tre organisasjoner ble foreslått opprettet, og to av dem ble det også raskt: Verdensbanken (WB) og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Den tredje skulle være Den internasjonale handelsorganisasjonen (ITO), men USAs president Harry S. Truman fikk aldri ITO gjennom Kongressen. Republikanerne fryktet at USA ga fra seg for mye makt. Dermed havarerte ITO. Et rammeverk for verdenshandelen ble bygd opp gjennom Generalavtalen for toll og handel (GATT), som først ble til Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 1995.

TPP og TTIP oppstår fordi den videre utviklingen av WTO står i stampe. Motkreftene mot ytterligere nedbygging av barrierer for handel og investeringer på tvers av landegrensene er sterke.

Noen av innvendingene er også legitime. Spesielt omstridt er det at selskaper skal kunne saksøke stater som bryter avtalen, og få saken avgjort av egne paneler. Det kan redusere staters selvråderett. På den annen side er det lett å forstå at selskaper trenger trygghet for investeringer i land med svakt rettsvesen. Likedan er miljø og arbeidstakerrettigheter omstridte tema, men her får TPP også ros: Avtalen bidrar til høyere miljøstandarder og styrkede arbeidstakerrettigheter i mindre utviklede land.

Ikke alt vil bli perfekt, og ikke alt kan ofres på handelens alter, men det viktige bør ikke mistes av syne: Å styrke handelen og øvrig økonomisk samarbeid er først og fremst bra for verden.